aktuelt

FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI 2013

NR 6 13 JUNI

RETURUKE 27

Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo

INTERPRESS NORGE

ISSN 0809-845X Kr. 39,-

SPESIALISTENE Spesialpolitiet i Kabul trenes av norske soldater. SIDE 32

Bildet KRISTIANSUND 28. MAI: Styrker fra Forsvarets spesialkommando og Beredskapstroppen i politiet har generalprøve på øvelsen de skal kjøre foran ministre, sjefer, pressen og andre skuelystne et par timer senere. Øvelse Gemini er satt litt på pause for å vise knirkefritt samarbeid mellom forsvar og politi. Scenarioet er at styrkene stormer et bygg som er okkupert av terrorister. Timingen mellom kjøretøy og helikoptre må være perfekt. Senere, med publikum på plass, fikk forsvars- og politistyrkene uskadeliggjort terroristene for fjerde og siste gang denne dagen. FOTO: CHRSTIAN NØRSTEBØ

4 JUNI 2013

JUNI 2013 5

FOTO: PERVIJ KANAL

FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS

innhold utland

Russisk reality Reality-tv med kjendiser tas til nye høyder i Russland: Vinneren får et forsvarsopphold. 50

FORSIDEN: Afghanske spesialpoliti trenes av nordmenn i Kabul. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

8 Kort fortalt 10 Kalender 11 Ledelsen

FOTO: ARNE FLAATEN

aktuelt

Nord blir lenger sør Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen besøkte alliansens enn så lenge nordligste jagerflybase. 22

FOTO: WERNER JUVIK

13

«Russerne ruster opp i lufta og til sjøs» IVAN KRISTOFFERSEN Tidligere redaktør

16 Fotoikoner 18 Veterankompetansen 25 Livet: Dick Krommenhoek 46 Teknikk og viten: Nettvokterne

portrett

52

Nå kommer kvinnene Avtroppende landstillitsvalgt Hege Therese Solberg tror kjønnsnøytral verneplikt kommer nå. 42

«Åpenheten i Forsvaret kan ikke være ubegrenset» JACOB THOMAS STAIB Forsvarets høgskole

FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

54 HRM i FIF 56 Oppvask i Afghanistan 60 Nytt om navn 62 Miniportrett: Per Leines Lausund 68 Kultur: Tegner militær novelle 70 Miks

aktuelt

På skolebenken i Roma 6 JUNI 2013

Flere nordmenn har gått på attraktive Nato Defence College. Skolen har også norsk sjef. 28

KVINNEJEGERE

Norge kan bli det første landet med egen tropp for kvinnelige fallskjermjegere. 26

DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 31. MAI

JUNI 2013 7

kort fortalt

Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD

Prinsen satte strek

Innsikt i kriser

redaksjonelt

I mai ble boka «Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering» lansert. Den handler om hvordan Forsvaret kan håndtere kriser, hjemme og i utenlandsoperasjoner. – Det manglet en oppdatert lærebok om temaet. Begrepet «krisehåndtering» var før knyttet til sikkerhetspolitikk, men har i dag et videre innhold, forklarer redaktør Anders Kjølberg, pensjonert forsker fra Forsvarets forskningsinstitutt. – Enkeltmennesker er av enorm betydning, det er det som gjør krisehåndtering så spesielt. Én persons tåpelighet, for eksempel Koran-brenningen i Afghanistan, kan utløse krisen, sier han. Tormod Heier, hovedlærer ved Forsvarets høgskole, er medredaktør.

F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine.

Medlem av:

Årlig helserapport «Helse for stridsevne 2013» ble offentliggjort i mai. Rapporten er den første oversikten over helsetilstanden til Forsvarets ansatte, laget på bakgrunn av data fra Forsvarets medisinske informasjonssystem. Forsvarets sanitet vil gi ut en tilsvarende rapport årlig. – Slik kan vi målrettet følge opp Forsvarets personell. Rapporten gir et meget godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. I undersøkelsen er det ingen funn som tyder på forhøyet kreftforekomst blant Kosovoveteraner i befolkningen. Det er heller ikke registrert noen overhyppighet av selvmord blant norske Afghanistan-veteraner.

Færre for verneplikt

Velferd eller operativ evne? Rett velferdsarbeid bør også føre til auka operativ evne. Det var eit sentralt poeng då major Kristian Ouren tala på Fagkonferansen for velferdstenesta i Kristiansand i slutten av mai. Plassmajoren på Skjold tok for seg velferdstenester i eit avdelingsperspektiv. Han hadde gjennom åra sett mykje bra arbeid, sa han – særleg for soldatar inne til førstegongsteneste. Arbeidet for dei tilsette var meir tilfeldig og prega av oppdukkande behov, ifølge Ouren.

ULIKHETER: Kronprins Haakon fokuserte på fattigdom, utvikling og verdighet da han snakket til 400 soldater på Setermoen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND

Siste dagen i mai ble Soldataksjonen – om mobbing og tilhørighet – formelt avsluttet på Setermoen. Etter en seanse med garnisonsoppstilling og formaning av brigadesjefen fikk soldatene besøk av kronprins Haakon, som både spiste lunsj i messa og holdt et tre kvarter langt foredrag for 400 lydhøre soldater. Mens gradestokken ute nærmet seg 30tallet, snakket brigader Haakon litt om sin egen militærtjeneste, men mest om de globale utfordringene og tusenårsmålene mot fattigdom og barnedødelighet.

– Forsvaret gjør en utrolig viktig jobb for samfunnet og slår ring om livskvalitet og verdier. Kunnskap, ferdigheter og etiske plattformer er viktige, framhevet kronprinsen, som takket soldatene for fokus på mobbing og korpsånd. – Under lunsjen snakket vi mer om selve soldataksjonen. Kronprins Haakon var nysgjerrig på hva vi har gjort, fortalte bataljonstillitsvalgt Thomas Tysse Hansen etterpå. Neste års soldataksjon vil handle om mat og forpleining. (tl)

F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40.

Det er færre som sluttar i Forsvaret enn folk trur. Avis-

velferdsplan for dei komande fire åra. Det er Personellavdelinga i FST som er fagmyndigheit på området. Planen er tydeleg på at velferdsarbeidet også skal omfatte dei tilsette.

overskrifter kan til tider gje det inntrykket, men det er berre fire prosent kvart år som finn seg noko anna å gjere. Det er ein låg «turnover» som det heiter, samanlikna med andre verksemder. Forsvinn godt utdanna nøkkelpersonell som er attraktive til betre betalte jobbar, får det likevel konsekvensar for den operative verksemda til Forsvaret.

Velferdstenesta skal ikkje berre omfatte dei som gjer

Eg trur difor Velferdstenesta må bruke meir av tida si på

førstegongsteneste, men òg tilsette og familiane deira. Strategisk plan for Forsvarets velferdsteneste 2013-2017 er klar på at velferdstenesta skal vareta alt personell. Vernepliktige mannskap er ei prioritert målgruppe. Tilsette skal varetakast som del av personellpolitikken i Forsvaret – og familiane til dei tilsette skal varetakast som del av familiepolitikken i Forsvaret.

å legge til rette for tilsette og deira familiar enn ho tradisjonelt har gjort. Velferdsoffiserane må i større grad delta i arbeidet med planar og i øvingsaktiviteten ved avdelinga og bidra til å halde moralen oppe blant dei tilsette når det røyner på. At personellet trivst og blir verande ved avdelinga, har operativ verdi. Det krev også at sjefar på ulike nivå ser potensialet hos dei som driv velferdsarbeid og involverer dei.

1. mai sette Forsvarsstaben (FST) i kraft ein strategisk European Military Press Association

rekrutterer også Forsvaret matrosar og grenaderar, dyktige kvinner og menn som står i teneste i ein eller fleire periodar. Andre søkjer befalsutdanning. For etaten er det viktig at grenaderar, matrosar og avdelingsbefal blir verande over tid. Det aukar den operative evna i Forsvaret.

Vernepliktige skal altså framleis ha prioritet, og det er sjølvsagt viktig at dei som er inne til førstegongsteneste, trivst og opplever tenesta som meiningsfull. Dei fleste av dei går då tilbake til samfunnet med ei forståing av og positiv haldning til Forsvaret. Blant dei vernepliktige

Når ein røynd offiser som major Ouren seier vi har ein lang veg å gå med omsyn til velferd i operativ samanheng, er det all grunn til å lytte.

Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no

«At personellet trivst og blir verande ved avdelinga, har operativ verdi»

Velger ny president i forsvarsforening

Ifølge en meningsmåling Opinion har utført for Folk og Forsvar i april, mener 78 prosent av de spurte at Norge skal ha et militært forsvar, mens sju prosent svarer nei. Målingen viser at menn er mer positive enn kvinner, med henholdsvis 85 og 73 prosent. Færre ønsker å beholde verneplikten, 66 prosent av de spurte ønsker dette - mot 77 prosent i 2012. 8 JUNI 2013

Norges Forsvarsforening holder landsmøte i Hamar 7.-9. juni. Der skal foreningen blant annet velge ny president etter at Lars Johan Sølvberg trakk seg på et presidentskapsmøte 22. januar i år. Uenighet med resten av styret om den videre innretningen for foreningen var årsaken til at Sølvberg valgte å tre til side. Anne–Margrete Bollmann fungerer som president frem til årsmøtet – og hun er også innstilt av valgkomiteen som president for de kommende to årene. Norges Forsvarsforening har 72 medlemsforeninger rundt om i landet, og til lands-

møtet kommer delegater fra hele landet. Generalsekretær Christian Bugge Hjorth forteller at foreningen i det siste har hatt økt oppmerksomhet på sammunfssikkerhet og sikkerhetspolitikk, i tillegg til utviklingen av Forsvaret. De gjennomfører også ungdomskonferanser for å trekke til seg unge med interesse for forsvar og samfunnssikkerhet. – Min ambisjon var å finne en strategi som kunne lede til større rekruttering, utvikling og bedre økonomi for foreningen, sier Sølvberg. – Styret var uenig i strategien, sier Bugge Hjorth.

20 år siden ■ Admiralene Ole Kristian Thomesen og Valeri Kornushko var enige om å opprette en direkte telefonlinje mellom Forsvarskommando Nord-Norge og den russiske nordflåten i Murmansk. – Da kan vi raskt komme i kontakt, sa Thomesen.

■ I 1992 kom det frem at håndvåpen til en hel bataljon var på avveie. Forsvaret gikk derfor til innkjøp av 2000 våpenstativer som skulle gjøre privat oppbevaring av mob-våpen tryggere. Våpentyverier var hovedsakelig et by- og tettstedsproblem.

50 år siden ■ Endelig skulle Hæren få nye stridsvogner. Kjøretøyene skulle ankomme Trandum i midten av juni. Det dreide seg om to typer pansrede kjøretøyer. Den ene stridsvogn M 48, den andre pansret personelltransportvogn M 113. ■ Holdningene til tobakk var noe annerledes i 1963 enn i dag. På førstesiden av Mannskapsavisa kunne man i en annonse lese at Carlton toasted var et utmerket valg av sigaretter. Og en 20-pakning kunne kjøpes for den ikke avskrekkede summen 3,80 kroner. JUNI 2013 9

dette skjer ›› Juni

ledelsen

Fra slutten av mai i år til slutten av januar 2014 leder Norge en Nato-styrke. ■ MØTE OG SEMINAR

Norskledet Nato-operasjon

10/6: PRIO-seminar om Somalia. 12/6: Tryggingsforum, årskonferanse i Stavanger. 10-13/6: Arktisk forsvarssjefsmøte på Grønland. 11/6: Arbeidsmøte FOH-FSB i Boris Gleb. 13/6: Dagsseminar om Bardufoss flystasjon. 15-16/6: Lottelandsmøte Rygge.

Det er en av Natos to stående fregattstyrker,

■ KULTUR 9/6: Fredrikstad festning 350 år. 12/6: Konsert med Julio Iglesias på Akershus. 13/6: Mark Knopfler på Bergenhus. 13/6: Generalinspektøren sin festkonsert i Bergen. 14/6: FD sin sommarfest. 14/6: Sjømilitære samfunds sommarfest i Bergen. 15/6: Villmarksrock m/Vinni på Setermoen. 16/6: Gardens Dag. 16/6: Gudsteneste Akershus slottskyrkje. 17/6: Vesle Skaugum 60 år. 19/6: Første opptak av «Allsang på grensen» på Fredriksten festning i Halden. 19/6 og 26/6: Paviljongkonsert i Studenterlunden etter vaktparade i Oslo. 21-22/6: Midnight Sun Military Show, Bardufoss. 23/6: Forsvarets Musikk Nord-Noreg og Stian Carstensen i Harstad kulturhus. 28/6: Fyrverkerikonsert på Karljohansvern. 29/6: Sjøforsvarets musikk på Stordfestivalen.

■ IDRETT 7/6: NM orientering. 11/6 og 18/6: Open militær trening i Frognerparken. 20/6: Maukethon frå Blåtind til Maukstadmoen. 20-23/6: HV-ungdommen si landstevling på Heistadmoen. 22/6: Rena Triathlon. 24-28/6: NM militær femkamp på Rena. 26-4/7: NM og VM i segling i Bergen.

■ ØVINGAR 8-13/6: Rein II (FOA) i Ofoten/Troms. 10-21/6: Urban Viking i Nederland. 12/6: Nasjonal varslingsøving. 17-28/6: Arctic Tiger Ørland.

■ ANNA 6-9/6: Nordisk kameratstemne i Finland. 9/6: Familiedag på Haakonsvern. 10-11/6: Militære attachéar vitjar FOH. 10-11/6: NSM-skyting frå korvett utfor Andøya. 12-14/6: Militærkomiteen i Nato på besøk i Noreg. 14/6: Stortinget handsamar kompetansemeldinga og lov om forsvarspersonell. 17/6: Blindgjengarrydding i skytefelta nordpå. 18/6: Start på rekognoseringsveker for vinterøvingar ved Alliert treningssenter i Porsanger og Harstad. 21/6: Medaljeparade konvertitter. 23/6-8/7: Felles opptak og seleksjon Kjevik. 23-30/6: Barne- og ungdomsleir på Bæreia. 24-27/6: Forsvarssjefen vitjar Island. 10 JUNI 2013

FLYFOTODILLA: Stort oppmøte på Spotters Day i fjor på Ørland. FOTO: HELGE HOPEN

Eigen fotodag på Ørland Under Nato Tiger Air Meet på Ørland blir det eigen dag for såkalla spottarar, dei som dreg verda rundt for å ta bilete av fly. – Det kjem rundt 85 fly og helikopter frå 15 nasjonar for å vere med på øvinga, og fredag 21. juni er sett av til fotografering. Då skal alle påmelde få kome på nært hald i to økter med ein matbit innimellom, seier presseoffiser Morten Rosenlund. To veker. I fjor var det rundt rekna 500 på

fotodagen. Dei som reiste lengst, kom frå Japan og New Zealand. Mange av desse lever av å selje bilete av fly til magasin og biletebyrå. Det har vorte ein eigen industri å arrangere turar rundt i verda for desse flyfotografane. – Vi tar eit par hundrelappar for kvar påmelde, då blir dei bussa rundt på stasjonen og kjem tett på både taksing, avgang og landing. Også pilotane er med for å få gode opptak, og ingenting er gradert, seier kaptein Rosenlund. Tiger Meet startar 17. juni og varer i nesten to veker. Det er den største taktiske flyøvinga i Europa i år og vil nok merkast i Midt-Noreg. Forutan Spotters Day vil det laurdag 22. juni bli Open stasjon med militær auksjon. Det er ikkje noko flyshow, for det skal Luftforsvaret ikkje ha i år av

NB:

økonomiske omsyn. Men alle skal få sjå flya som kjem til øvinga. Eigen bok. Det blir alt frå store transportfly

som C-17, der Noreg er medeigar, jagarfly som Eurofighter og fullskalamodell av F-35, det blir Awacs overvakingsfly og fleire typar helikopter, som tsjekkiske Hind. Han understrekar at sjølv om det blir flyoppvisning, kjem ingen fly ekstra tur til Ørland utan å vere med på Tiger Meetøvinga. I regi av ein gjeng eldre entusiastar i Nato Tiger Association vert det også laga ei biletbok for kvar tiger-øving. Midtnattsolshow. Også på Bardufoss måtte planen om flyshow endrast. Men sankthanshelga blir det Midnight Sun Military Show i høve jubileet til flystasjonen. Her blir det gratis oppvisning fredagen med parkeringsavgift til inntekt for kreftsjuke barn. På hangarballet er CC Cowboys trekkplaster.

Standing Nato Maritime Group 1, som Norge nå tar ledelsen i. I seks av disse månedene deltar styrken i Operation Ocean Shield, og Norge har da rollen som styrkesjef i Nato-operasjonen utenfor Afrikas Horn. For Forsvaret innebærer dette å stille en av våre nye fregatter, KNM Fridtjof Nansen, med et bordingslag fra Marinejegerkommandoen og personell til en internasjonal stab til rådighet. Dette er en milepæl, og for første gang leder en norsk offiser en av de stående fregattstyrkene i en maritim Nato-operasjon. Deltakelse i Natos stående fregattstyrker vil i

fremtiden være en normal del av Sjøforsvarets operasjonsmønster, og som en del av dette vil vi stille sjef og kommandoplattform i Standing Nato Maritime Group 1 også første halvår 2014. I denne perioden er styrken ikke planlagt å delta i Operation Ocean Shield. Sjøforsvaret har både godt trenede mannskaper og utrustning til å lede så store internasjonale maritime operasjoner langt hjemmefra. Når våre fartøyer på det ene toktet opererer i nordlige og polare hav, så for på det neste toktet seiler i tropiske strøk, demonstrerer vi evnen til å løse våre maritime oppgaver på en forbilledlig måte.

Samtidig er det viktig å sette lys på tidligere antipiratbidrag. Vi deltok med en fregatt til EU-operasjonen Atalanta fra august 2009 til januar 2010, sammen med stabsoffiserer både til EU- og Nato-operasjonen. Vi fulgte opp med å deployere et Orion overvåkingsfly i Nato-operasjonen Ocean Shield i en periode på tre måneder i 2011. Ytterligere tilbake i tid har vi bidratt jevnlig med fregatter i de stående styrkene, sist med KNM Narvik i 2005. Gjennom deltakelsen i Natos stående maritime styrke fyller vi derfor en viktig Nato-forpliktelse. Det er også en anerkjennelse at vi som nasjon står ved roret i denne operasjonen som er både sammensatt og representert med en rekke nasjoner fra alliansen. Jeg er trygg på at det er viktige erfaringer som nå høstes for å kunne lede flåtestyrker i hjemlige farvann skulle det bli behov for det.

HARALD SUNDE Forsvarssjef

Det er ikke uten grunn Nato har anmodet Norge om å stille en fregatt i den rollen den nå har. Vi har en av de mest moderne fregattklassene blant våre allierte, og piratvirksomheten har rammet den globale skipsnæringen hardt de siste årene. Både Norge som sjøfartsnasjon og Natos øvrige medlemsland er avhengige av sikre kommunikasjonslinjer til sjøs. Som del av alliansen tar vi derfor vårt ansvar på alvor innenfor rammene av nasjonal og internasjonal rett. KNM Fridtjof Nansen skal lede Nato-operasjonen til havs. Det innebærer samhandling med en rekke andre militære og sivile aktører, til sjøs, på land og i luften. Jobben er både utfordrende og sammensatt, men med nye nettverksbaserte systemer oppnår vi en operativ og taktisk effekt, som kun for få år siden var en umulighet. Erfaringen vi høster ved å ha denne lederrollen, må ikke undervurderes til nytte i egne farvann.

TORBJØRN LØVLAND [email protected]

13. til 15. juni vil det sivile landslaget i alpint og snøbrett ha treningssamling på Haakonsvern i Bergen.

«Vi har en av de mest moderne fregattklassene blant våre allierte»

akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere Nordlys-redaktør Ivan Kristoffersen.

Russerne ruster opp i lufta og til sjøs.

Russiske kraftsatser Nylig ble Russlands nyeste prakteksemplar av en atomubåt overført til Nordflåten. «Juri Dolgoruky», som ubåten heter, får følge av sju andre i samme klasse som også vil bli utplassert i Stillehavet. Meldingen om russisk opprustning får ikke pannerynkene fram hos politikere og militære ledere som følger utviklingen i nord. Russerne gjør det samme som Norge, og andre Nato-land har gjort de senere år, de fornyer sine militære styrker til sjøs og oppgraderer dem til nye oppgaver. Russland har den lengste kystlinje fra Grense Jakobselv til Beringstredet. Russerne har ansvaret for både den nye sjøruten gjennom pol-isen og for at den økende skipstrafikken kan gå forsvarlig for seg. Litt mer bekymret er man for enkelte patriotiske kraftsatser som falt i forbindelse med sjøsettingen av den nye ubåten. Aftenposten brakte en av dem til torgs nylig. Den kom fra visestatsminister Dmitrij Rogozin, en velkjent russisk nasjonalist som tok helt av under overleveringen av «Jurij Dolgoruky». «Skjelv kapitalistgjøker, nå er dere tatt rotta på», ble visestatsministeren sitert på. Det gikk ikke fram om uttalelsen falt før eller etter lunsj, noe som straks kunne ha forklart den noe forvirrende utblåsingen som kolliderer med Vladimir Putins ambisjoner. Oligarkene er Russlands bidrag til internasjonal kapitalisme, og en russisk middelklasse er på vei opp. Putins valgløfter til pensjonistene, småbedriftene og forsvaret går rett inn i de store økonomiske interessene Russland har i gass og olje.

KONFLIKTHÅNDTERING: Manual i krigens folkevett har til hensikt å være en praktisk veileder for norske soldater i utenlandsoperasjoner.

Derfor har Putin og den russiske stat satt seg tungt på Russlands

naturressurser. Rosneft er etablert som det oljepolitiske motstykket til Gazprom, et mektig økonomisk våpen, direkte underlagt presidenten og hans ambisjoner. Det skjedde i 2006, da Putin lot domstolene sende eieren av Russlands daværende største oljeselskap Yukos, Mikhail Khodorkovskij til en fangeleir i Sibir med en dom for skattesnyt og bestikkelser. Yukos oljefelter og andre aktiva ble slaktet og solgt til Rosneft for en slikk og ingenting.

Etisk lommebok Liten nok til å putte lomma på feltbuksa, stor nok til å fatte riktige valg som helst bør sitte i ryggmargen.

STÅR BAK: Det er Lars Morten Bjørkholt og Camilla Guldafl Cooper som står bak manualen.

Slik ble Forsvarets nye håndbok i krigens folkerett oppsummert under lanseringen på Akershus festning i slutten av mai. Det har tatt rundt fire år fra regjeringen besluttet at norske soldater trengte klare etiske og juridiske retningslinjer i bokform, til den drøyt 300 sider lange manualen ble trykket. – Jeg forventer at denne skal bli brukt, og jeg forventer også det skal sitte i ryggmargen hos hver enkelt soldat, sier statssekretær Eirik Øwre Thorshaug. – Krigens folkerett er det eneste som beskytter både soldater og sivile – og etterlevelsen av folke-

mentsregler, behandling av krigsfanger til lovlige og ulovlige mål i krig og væpnet konflikt.

12 JUNI 2013

retten er avgjørende for at bruk av militær makt er legitim. Dette er et av de viktigste verktøyene vi kan utstyre offiserer og soldater med, fortsetter Torshaug. Langt lerret. Det er krigsadvokat Lars Morten Bjørkholt og høgskolelektor Camilla Guldahl Cooper som står bak «Manual i krigens folkerett». Cooper og Bjørkholt har de siste årene

jobbet med manualen ved Forsvarets høgskole. I manualen har de sammenfattet og gitt en mer praktisk fremstilling av innholdet i blant annet Genévekonvensjonene, Norges lover og sedvane – det vi si skikker eller handlemåter som ikke står skrevet. – Den største utfordringen har vært å fremstille innholdet på en sånn måte at det fungerer for de som skal bruke det. Den passer også i feltlomma på feltbuksa uten at den går i stykker, sier Bjørkholt til de frammøtte i sal Oscarsborg på Akershus festning. Innholdet i manualen tar for seg alt fra engasje-

«Hellig ku». Ifølge major Eirik Guldvog som har tjenestegjort i Afghanistan, kan manualen gjøre hver enkelt soldat og offiser tryggere på sine egne valg. Det gjelder også for operasjonsplanleggere som stilles overfor mange dilemmaer. – Det har kommet stadig flere jur-

ister inn i avdelingene, og med sin juridiske kompetanse har de nesten blitt en «hellig ku». – Det håper jeg det kan bli en endring på – det er viktig for offiserer å selv besitte kunnskap om reglene og derfor være trygge og stå på egne bein, sier Guldvog under lanseringen.

ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Russerne har realpolitiske interesser av å bidra til ro og stabilitet i

nordområdene i motsetningen til de utro og urolige gamle sovjetrepublikkene i Kaukasus. Kraftpatriotismen har fulgt Russland fra Peter den store til Vladimir Putin. Den overlevde bolsjevikrevolusjonen og kom styrket gjennom den store fedrelandskrigen. Mer enn Russlands militære styrker er det grunn til å bekymre seg for demokrati og menneskerettigheter i en stormakt med store ambisjoner inn i Arktis og med det nære naboskap til Norge og andre demokratiske land i Arktis. Der stiller russene opp med et nytt forsvar, verdens største oljeselskap og med Vladimir Putins framtid som politisk løftemaker.

«Russerne fornyer sine militære styrker til sjøs og oppgraderer dem til nye oppgaver» JUNI 2013 13

Lena Hallin - Sveriges första kvinnliga general! Go Lena! #forsvaret #svpol @Forsvarsmakten

Vi har lagt faktaarket om #F35 fra Innsatsmagasinet på våre nettsider - kampfly.no - ta gjerne en titt! #kampfly #Forsvaret

C hj i h hij ch ……. Lommetvitring skjer de beste:) Dessverre er vi ikke i gang med å utvikle nytt kodespråk, ennå.

@NATALIESIAL

@KAMPFLY_NO

@UTENRIKSDEPT

http://www.facebook.com/Forsvaretsforum

tre kjappe

klipp

Dagbladet på lederplass

Gammelradikalere FOTO: PRT/MAIMANAH

Regjeringen har bedt Stortinget om bestillingsfullmakt for de første seks F-35-flyene... Det er ingen debatt av betydning om flykjøpet. Tilstanden føyer seg inn i en ubehagelig norsk tradisjon. Forsvarsog sikkerhetspolitikken, og allianseforholdet til NATO og USA, er permanent fjernet fra offentlig politisk debatt.

Kvinner har allerede mer enn nok plikter i samfunnet. Å få flere kvinner inn i Forsvaret, må løses med positive virkemidler, ikke tvang.

«Heimevernet overalt, alltid» var et velkjent slagord, men etter mange år med flere omorganiseringer og forskjellig styrkeoppbygging med vekslende oppdrag, ble slagordet på folkemunne forandret til «Heimevernet, litt her og der».

Kvinner- II

Kaptein Stein Roger Sandnes, områdesjef, HV-16201, i Lofot-Tidende

Det som er verdt å forsvare, bør forsvares av oss alle, både kvinner og menn. Stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide på Høyres landsmøte, referert i Dagsavisen

Regjeringen har kategorisk avvist at det er politiske hensyn som lå bak valget av F-35. I så fall bør det slippes til uavhengig ekspertise som kan bedømme kvaliteten på handelen som ble avtalt i 2008.

Ikkje jippi Det er god stemning. Me roper ikkje «jippi», men alle gjer sitt beste. Fenrik Stig Erik Kristiansen til Dalane Tidende, om vårens HV-øving i Egersund

8. mai I 8. mai-markeringen på Falstad bør få en nasjonal posisjon, den samme posisjonen som Eidsvoll har for 17. mai.

Nationen på lederplass

Russland - I

Asbjørn Norberg i Falstadvennenes Forening, til Trønder-Avisa

Nato oppfatter ikke Russland som noen trussel... Det er behov for å skape tillit, men det er ikke til å underslå at det til tider har vært brukt retorikk som minner om den kalde krigens. Det skaper utrygghet.

Ingen skogtur Jeg, som trodde at opptaket var lik en speidertur med camping i skogen, fikk meg en stor overraskelse. Opptaket var knallhardt, og jeg har aldri hatet så mye i mitt liv.

Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen til Aftenposten

Russland - II

Kim Daniel Hersel Sogge til Åndalsnes Avis, om sin inngang til Sjøforsvaret

Skjelv kapitalistgjøker, nå blir dere tatt rotta på! Russlands visestatsminister med ansvar for landets våpenindustri, Dimitrij Rogozin, på Twitter.

Kvinneleg verneplikt er eit bomskot både for likestillinga og Forsvaret.

Her og der

Romerikes Blad på lederplass

Politiske hensyn?

Bomskot

Kvinner - I

Brå overgang Jeg var helt blank. Det eneste jeg visste, var at KrF var for Nato-medlemskap. I tillegg hadde jeg hørt noen historier fra kameratene mine som hadde vært i førstegangstjeneste.

Enkelte gammelradikalere som i sin tid var imot prester og for kvinnelige prester, har funnet seg en ny sak: Imot soldater og for kvinnelige soldater. Minileder i Moss Avis

Dagrun Eriksen, KrF, til Budstikka, om da hun uventet havnet i Stortingets forsvarskomité

Klassekampen på leiarplass

FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI/HÆREN

14 JUNI 2013

60–70

prosent av de som forlater Sjøforsvaret, går til maritim næring eller olje- og gassrelatert virksomhet. Flertallet av de som gikk fra Sjøforsvaret, var ikke aktivt jobbsøkende, de ble derimot oppmuntret til å søke, viser en studie i regi av Forsvarets forskningsinstitutt. Rapporten peker på en rekke forhold som bidrar til at presset på Sjøforsvarets personellstruktur øker. Fortsatt stor etterspørsel etter maritim og teknisk kompetanse i privat og offentlig virksomhet vil påvirke Sjøforsvarets operative evne, fastslår FFI.

Navn: Kjersti Klæboe (49) Stilling: Ekspedisjonssjef i FD Aktuell: Kompetansemeldingen

8. mai - II Dagen i dag, er et symbol på frihet, et fritt folk og et åpent demokrati. Vi som vokser opp nå, tar det stort sett for gitt at vi lever i et trygt og fritt land, men vi skal ikke lenger tilbake enn til 22. juli 2011 før vi brutalt ble minnet på hvor sårbar friheten kan være. Jeanette Brendemo, Sandra Vale og Mads Thommesen , Tveten ungdomsskole, i tale for dagen, referert i Porsgrunns Dagblad

Stor nok 139 luftving har fått stoppet ut gaupa som ble felt nær rullebanen 4. januar. Den skal stilles ut i luftvingens hovedkvarter. - Vi ønsker å ha gaupa som dekorasjon ettersom den ble felt inne på flystasjonen, og fordi det var ei ganske stor gaupe på 20,3 kilo, forteller stabssjef Jørn Øvervoll i 139 luftving. Nye Troms

tall år er fra i år Vegdirektoratets alderskrav for å kjøre buss, det var tidligere 20 år. Men førerkortforskriften tillater at militært personell i tjeneste kan føre buss fra de er 20. For lastebil er den sivile aldersgrensen hevet til 21 år, men i Forsvaret gjelder fortsatt 18 år med førerbevis. – Vi utdanner primært våre vognførere på sivile kjøreskoler, og når de seinere oppfyller kravet til alder, kan personellet hente ut sivilt førerkort på nærmeste trafikkstasjon. En flott ordning, sier major Frode Grønningsæter, sjef Forsvarets kompetansesenter for vognførerutdanning. Forsvaret utdanner rundt 700 vognførere for lastebil årlig.

FOTO: TORBJØRN LØVLAND

Ingen debatt

24

Følge oss også på

0

av 8000 soldater som har tjenestegjort i Afghanistan, har testet positivt for bruk av narkotika eller dopingmidler. Forsvarets narkotikagrupper har hatt flere uanmeldte kontroller hvert år uten at soldater eller oppbevaring er blitt avslørt.

– Hvorfor trenger Forsvaret en egen kompetansemelding? – Forsvarssektoren gjennomfører nå en større reform hvor utviklingen av organisasjonens og den enkeltes kompetanse står i sentrum. Formålet er å utvikle sektoren til en moderne kompetanseorganisasjon som sikrer operative leveranser i kommende år. For å få de best egnede må vi forbli konkurransedyktig i morgendagens arbeidsmarked. Stortingsmelding 14 – «kompetanse for en ny tid», gir oss mål og retning for den videre satsning. – Hva er det viktigste budskapet i meldingen? – Budskapet er at vi må gjøre noen grep nå for å sikre at vi forblir relevante i en tid hvor forsvarssektoren får stadig nye, komplekse oppgaver som krever nye typer kompetanse. Samfunnet rundt oss endrer seg, og forsvarssektoren må ikke bare være endringsvillig, men ligge i forkant. – Hva skjer når meldingen er behandlet i Stortinget? – Utfordringen er å operasjonalisere politikken, å gå fra ord til handling. Vi har satt i gang flere tiltak, kortsiktige så vel som langsiktige, og i noen tilfeller trenger vi videre utredninger før vi tar endelige veivalg. Med utgangspunkt i Stortingets behandling av kompetansemeldingen i juni vil Forsvarsdepartementet jobbe tett sammen med Forsvaret, øvrige etater og arbeidstagerorganisasjonene for å virkeliggjøre «kompetanse for en ny tid». TORBJØRN LØVLAND [email protected] JUNI 2013 15

fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav

Berrføtt etiopisk soldat, september 1935.

Fotografen Alfred Eisenstaedt

Vi har tidlegare presentert Eisenstaedt som ein av dei mest markante fotografane i det tjuande hundreåret. Han vart fødd i Aust-Preussen og kom frå ein tysk-jødisk familie. Etter ein karriere som fotograf i tysk vekepresse emigrerte han til USA i 1935 og fekk arbeide for det nystarta Life Magazine i 1936. «Eisie» som han ble kalla av venner og kollegaer, blei den mest berømte fotografen i Life med 90 framsider i karrieren sin. Han uttalte sjølv at han ikkje var fotojournalist, men ein fotograf som ønskte å formidle stilen sin og bileta sine utan å bli kategorisert. Eisenstaedts kanskje best kjende bilete er frå fredsfeiringa i New York der ein marinegast kysser ein sjukepleiar på Broadway i Manhattan. Kjelder: Time/Life, Wikipedia, the Digital Journalist

Den italiensk-etiopiske krigen 1935-37 Italia hadde allereie to koloniar på Afrikas Horn før andre verdskrigen: Eritrea og Italiensk Somaliland. Da Benito Mussolini kom til makta i Italia, ønskte han å utvide med ein ny, stor koloni: Etiopia. I 1934 førebudde Italias hær seg på invasjonen. To generalar, Badoglio og Graziani, fekk oppdraget, dei tevla seg imellom om å nå fram til hovudstaden Addis Abeba først. Det vart eit skammeleg kriminelt felttog med bruk av alt det moderne Italia kunne framskaffe av krigsmaskineri. Det vart sleppt sennepsgass frå lufta og frå artillerigranatar. Frykt blei spreidd i byar og landsbyar ved utstrekt bruk av henging og halshogging av soldatar og mistenkte sivile motstandarar. Raudekrossen blei eit mål for bombene ettersom italienarane meinte dei var kjelda for tilbakemelding til verdspressa om gassbruken. Blant anna vart eit svensk feltsjukehus, som var ¬ klart merkt, ¬ også eit mål. Keisar Haile Selassie av Etiopia hadde utskrive full mobilisering, men etiopiarane var sjanselause. Sju månader etter invasjonen marsjerte general Badoglio inn i Addis Abeba som sigerherre. General Graziani vart innsett som «visekonge» og fekk hovudsetet sitt i palasset til keisaren. Under ei tilstelling vart det utført eit attentat mot han. Det resulterte i ei bestialsk nedslakting av uskuldige blinde, fattige, kvinner og barn som hadde møtt opp som tilskodarar. Fleire hundre vart drepne, og i dei neste par vekene vart 30 000 etiopiarar avretta av italienske okkupasjonsstyrkar. Folkeforbundet, forløparen for dagens FN, fordømte Italias invasjon, og Mussolini trekte deretter Italia ut av forbundet. ARNE FLAATEN [email protected]

UTAN SKO: Dette biletet tok Eisenstaedt under ei øving som dei etiopiske forsvarsstyrkane heldt dagen før italienarane gjekk til invasjon. Ingen soldatar hadde fottøy. FOTO: ALFRED EISENSTAEDT

16 JUNI 2013

JUNI 2013 17

aktuelt/8. mai

Bull om gull Afghanistan-veteran Jørgen Bull meiner veterankompetansen er gull verdt. – Men Forsvaret må vere villig til å konkurrere om tilsette, seier den tidlegare majoren i Telemark bataljon. Under konferansen «Det tause gullet» 8. mai heldt Bull eit foredrag om «ekstremleiing». Bull har bakgrunn også frå Afghanistan-oppdrag og jobbar i dag i Kongsberg Gruppen.

RELEVANT: Han har erfaring frå både Telemark bataljon og oppdrag i Afghanistan, Jørgen Bull. Nå jobbar han i Kongsberg Gruppen. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Tilsette. Føremålet med konferansen var å kaste lys over kompetansen til utanlandssoldatane og den verdien han har i det private næringslivet. Men samtidig må også Forsvaret gjere meir for å halde på og rekruttere tilbake tilsette, meiner Bull. – Eit godt verkemiddel kan vere større aksept for flyt av tilsette mellom Forsvaret og sivile arbeidsgivarar. Det vil gjere det enklare å halde på kompetanse over tid, trur han. – Organisasjonen har gått frå å vere veldig stor til å bli ganske liten, og da er det behov for ein ny måte å forvalte menneske på. Det må bli kraftigare søkelys på dei tilsette, ifølge Bull.

– Ein soldat må jobbe mykje med det mentale. Dei må vere i stand til å ta rette val i mange ulike samanhengar og ha god evne til å løyse etiske problemstillingar. Dette er erfaringar som ein må oppleve, og som det ikkje er råd å lese seg til, seier Bull. Svein Olsen, administrerande direktør i rekrutteringsbyrået Mercuri Urval, er einig. – Eg høyrer mykje positivt frå bedrifter som vi har rekruttert tidlegare militært tilsette til: Dei er tillitsvekkjande personar med bratt læringskurve som er vane med å takle nye utfordringar. Eg får også høyre at dei er lojale og føreseielege samtidig som dei har mot til å utfordre logikk og rasjonale, seier Olsen, som har bakgrunn frå Luftforsvaret. – Vi må ta meir i bruk den eineståande kompetansen veteranane har. Det er viktig for det norske folket, for veteranane og ikkje minst viktig for bedriftene, meiner statsminister Jens Stoltenberg som opna konferansen.

Erfaring. Dei unike erfaringane til veteranane vart trekte fram av Bull og dei andre foredragshaldarane.

MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]

Bildeglimt fra 8. mai

FOTO: PRIVAT

FOTO: FORSVARET

18 JUNI 2013

FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

JAN MAYEN: Her ble frigjøringsdagen markert med nedlegging av blomsterkrans ved minnesteinen i Stasjonsdalen. Fra venstre stasjonssjef, oblt. Hallvard Jacobsen, Marion L. Nødset, Henning Simonsen og Grayling (hund), Wenche Røine og Jo Krogstad Valseth og Ingolf (sjefshund).

BARDUFOSS: Alle avdelingene i Brigade Nord var representert under arrangementet i Bardufoss, i tillegg deltok representanter fra Luftforsvaret. Fylkesmann Svein Ludvigsen delte ut medalje til soldater som var såret i strid.

OSLO: Det ble i alt delt ut 18 medaljer på Akershus festning. Løytnant Lars Kristian Lauritzen og major Kristian Bergh Stang (bildet) ble tildelt Krigskorset med sverd. Major Asbjørn Lysgård og major Brage Andreas Larssen fikk St. Olavsmedaljen med ekegren. Krigsmedaljen ble tildelt grenader Jon Juul Jensen, sersjant John Helge Samdal, og en skjermet soldat. Fem fikk Forsvarets innsatsmedalje med rosett: major Christian Slinning, major Inge Langerød, rittmester Gaute Olav Walør Indseth, løytnant Dag Marius Ammerud og sersjant Martin Birkeland Sjetne. Seks personer fikk Forsvarets innsatsmedalje: oberstløytnant Geir Gregersen, oberstløytnant Tore Kristoffer Halvorsen, major Gøran Ingebrigtsen Hoel, løytnant Lars Øivind Authen, sersjant Sigurd Lilje og fenrik Joakim Kværner.

JUNI 2013 19

aktuelt

Tilbake til 50-tallet En fredet kaserne på Skjold er gjenåpnet i 50-tallsstil.

NYGAMMELT: Fra venstre Adrian Sunde (19) fra Grimstad, Tomas Garberg (20) fra Selbu, Øyvind Aukner (20) fra Asker og Lars M. Johansen (22) fra Porsgrunn. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

«Formålet med bevaring av Maukstadmoen er å ta vare på et typisk eksempel på en leir bygget ut på 1950-tallet. Bevaringen omfatter derfor det opprinnelige leirområdet med bygninger, veinett og grøntarealer» Utdrag av landsverneplanen

NYGAMMELT: Kaserne Evje slik den fremstår i dag. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

I februar inntok 150 soldater den fredede kasernen Evje. De la ikke spesielt merke til stilen. – Har de virkelig brukt 55 millioner kroner på å pusse opp denne? Jo, den er jo veldig fin, men kanskje litt «klønete» i stilen. Vi har bodd på kaserne Porsanger, som er den verste på Skjold. Det vi kanskje savner, er litt mer lagerplass til utstyr, sier befalselev Lars Myklebust Johansen. Nygammelt. Det er fire soldater på seksmanns-

rommet. En av dem, Øyvind Aukner, har en farfar som tjenestegjorde på Skjold. På 50-tallet var Maukstadmoen leir helt nyetablert, uten 20 JUNI 2013

stålvasker på hvert rom eller romslige stålskap slik det er i dag. Nye miljøkrav har også resultert i bedre vinduer, vertikale luftsjakter og ventilasjonsanlegg. Men i det store og hele skal forlegningen se ut som den gjorde da den var ny. – Vi har egentlig fått en helt ny kaserne; alt er rensket ut. Vi har skrapt mange lag maling, gjenbrukt og supplert Altaskiferen på taket, etterisolert innvendig og brukt utvendig kalkslemming som gjør at betongen beholder sin pustende egenskap. Dette er veldig mye kultur, med utfordringer og en lærerik byggeprosess som vi tar med oss videre til neste rehabiliteringsprosjekt, sier prosjektleder Hans Magnus Stensrud i Forsvarsbygg.

Også befalsmessa er restaurert tilbake til original stil. Flere bygg – som kinoen og kaserne Porsanger – står for tur. – Maukstadmoen leir ble utbygd i perioden 1953–56, men i ettertid er flere bygninger vedlikeholdt og restaurert på en måte vi nå vet ikke nødvendigvis har vært heldig for byggene, sier Stensrud. 25 vernede bygg. – Det er et tjuetalls vernede

bygg hos oss, men jeg kan ikke si at det legger noen begrensninger på utdanningen vår, sier bataljonssjef Håkon Warø. Det er også målsettingen til Christian

Borhaven i Forsvarsbygg/ Nasjonale festningverk: – Verneplanen skal ikke være noen byrde for Forsvaret; vern og bruk kan kombineres. Men det vil kanskje påløpe noen kostnader. Jeg tror imidlertid ikke restaureringa på Skjold ble merkbart dyrere av å holde den opprinnelige stilen. Nytt og fint. Landsverneplanen som ble utarbeidet siste halvdel av 90-tallet, omfattet fredning av 450 militære bygg og anlegg. Nå kommer fase to: – Den første etappen tok i hovedsak for seg tida fram til og med andre verdenskrig – samt noe fra

50-tallet. Nå vil vi vurdere hele tidsperioden for den kalde krigen, også anlegg som fortsatt er stengt for publikum, sier Borhaven. Men befalselevene på Skjold har lite tid til å tenke bygningsvern: – Vi registrerer at det er nytt og fint, snart får vi også Internett. Men vi ser vel ikke helt vitsen med å holde den gamle stilen på kaserna, sier Lars Myklebust Johansen, før karene fortsetter kveldsøkta med puss av utstyr etter en lang dag i Mauken skytefelt.

TORBJØRN LØVLAND [email protected]

Fornøyd Hos Riksantikvaren er de veldig godt fornøyd med det militære bygningsvernet: – Forsvaret er en foregangsetat i staten med tanke på vern av egne anlegg. De har opparbeidet seg faglig kompetanse som andre statsetater kan dra nytte av, sier seniorrådgiver Anne Midtrød. Hun påpeker at den omfattende fredningen har som formål å bevare et representativt utvalg byggverk knyttet til hele spekteret av Forsvarets virksomhet. JUNI 2013 21

aktuelt

TANGO FOR TO Den inntil vidare nordlegaste jagarflybasen i Nato baud generalsekretæren opp til jagarflydans. Demonstrasjonen i Bodø av kor raskt to F16 kan komme seg på vengene var i høve vitjinga frå generalsekretær i Nato, Anders Fogh Rasmussen, og Natos faste råd. Med på Bodø-turen var også utanriksminister Espen Barth Eide. Tango-scramble er ein av fleire alarmar innanfor QRA-beredskapen (Quick Reaction Alert). Minuttar tidlegare hastar Anders Fogh Rasmussen over asfalten. Omgitt av folk frå Natorådet, Utanriksdepartementet og Forsvars22 JUNI 2013

departementet er målet dei to F-16 jagarflya som har fyrt opp jetmotorane og taksar på rullebanen. Kort tid etter at dei har forlate dei lune betonghia sine, stig dei til vêrs med eit brøl og forsvinn i skylaga som ligg som eit teppe over Bodø. Ingen russiske eller andre uidentifiserte fly er i lufta, føremålet er å syne fram beredskapen. – Look to the west, formanar major Vegard Bøthun. To silhuettar blir gradvis større, og nokre knappe sekundar seinare rasar dei over hovuda

på den norske utanriksministeren og generalsekretæren i Nato. – Eg tok tida – det var åtte minuttar og 32 sekundar til dei var i lufta, seier Espen Barth Eide. Rett fokus. Den øvste sjefen i forsvarsalliansen fekk under vitjinga innblikk i kva for utfordringar og moglegheiter Nato står overfor nord for polarsirkelen. Det var Utanriksdepartementet som hadde regien på besøket, og Espen Barth

STORMØTE: Utenriksminister Espen Barth Eide (t.v.) og generalsekretær i Nato Anders Fogh Rasmussen vart vitne til ein Tango-Scramble i Bodø.

Eide var tydeleg på kvifor dei ønskte Natotoppane til Nord-Noreg. Seinare på dagen, fleire hundre meter inne i fjellsida på Reitan, utdjupar han: – Det er viktig for alliansen å vere medviten om nærområda sine. Akkurat som ein er det andsynes Baltikum og Middelhavet, må vi også ha fokus på Arktis, seier Barth Eide.

politikk og militære kapasitetar, seier den tidlegare danske statsministeren, og held fram: – Det er ingen intensjon eller ønske frå Nato om å få eit sterkare militært nærvær i det «høge nord». Likevel har kvart land i alliansen ei forventning om at det kollektive forsvaret i Nato deler på det felles ansvaret vi har i alle regionar. Noreg viktig. Mens pressa mest av alt stilte spørs-

Nordområda. Gjennom todagarsprogrammet i

Nord-Noreg, fekk Nato-rådet brifar som tok for seg alt frå militære tryggleiksspørsmål til issmelting og demonstrasjonen av F-16, og i ein lettbåttur på Saltstraumen kunne Fogh Rasmussen med følgje føle på naturen og bli synt kva for kapasitetar Noreg har. – Vi har fått god innsikt i norsk forsvars-

mål om Nato ville gripe inn i krigen i Syria, var søkjelyset først og fremst retta nordover for generalsekretæren. – Kva slags rolle ser du for deg at Noreg skal spele i Nato med tanke på nordområda? – Vi har snakka mykje om korleis det nasjonale hovudkvarteret (Forsvarets operative hovudkvarter) kan bidra med opplysningar og gi eit

situasjonsbilde til kommandostrukturen i Nato, seier han og held fram: – Noreg har ein ekspertise og ein kapasitet til å handsame oppgåver i arktiske område som eg trur alle kan ha nytte av og lære noko av, seier generalsekretæren, før Barth Eide grip ordet framføre ei samla presse. – Som de alle såg på F-16-demonstrasjonen tidlegare med QRA: – Det er ei oppgåve vi gjer på vegner av Nato – vi er jo utposten deira i nord. Vi ser jo ikkje berre mot Russland, men også mot Asia no som store havområde opnar seg – ikkje berre maritimt, men også i lufta. Utanriksministeren påpeiker at Noreg har eit skarpt blikk retta nordover og til aust, og mykje av etterretninga og overvakinga blir delt med Nato.

»

JUNI 2013 23

livet

aktuelt ›› Nato-besøk

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske.

Dick Krommenhoek om: tjeneste for Gud ■ Kommandør og territorielleder for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene

– Vi vil kjempe

TESTPILOT: I løpet av vitjinga i Bodø testa Anders Fogh Rasmussen F-16-cockpiten. Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE

Anders Fogh Rasmussen er tydeleg på at utviklinga i Nordområda er samansett – det finst «utfordringar» og «moglegheiter». Likevel er han ikkje spesielt uroa av den kraftige militære opprustinga i Russland. – Vi ser ikkje på Russland som ein trugsel – vi har eit partnarskap, og vi har invitert dei til samarbeid. Likevel er det klart at vi følgjer utviklinga, og vi er budde på å ta dei stega som sikrar alle allianselanda, inklusive Noreg. – Kjem denne vitjinga til å få noka konkret tyding for Nato? – Det er ingen tvil om at medlemmane våre har fått større kunnskap om både moglegheiter og utfordringar i dei arktiske områda. I tillegg har det også vore konkrete samtaler om samarbeid mellom dei nasjonale hovudkvartera og kommandostrukturen i Nato. Eg trur at det kan få ei positiv tyding, avsluttar Fogh Rasmussen i det han blir følgd ut av hovudkvarteret.

behov for avklaringar – det som skjer her nord, har samanheng med utviklinga andre stader i verda, seier Noregs Nato-ambassadør, Vegard Ellefsen. Han sit på tredje året i det sivile rådet i Nato, som for første gong vitja Nord-Noreg. Ellefsen vil ikkje overdrive symbolikken i rådsreisa til Tromsø og Bodø og får støtte frå nestleiaren i Natos militærkomité – den amerikanske generalløytnanten Walter E. Gaskin, som også fekk sjå ein utstoppa isbjørn på Polarmiljøsenteret: – Øvingar i framtida vil handle om kriser og terror. Vi må ta vare på kapasitetar og lærdom frå Afghanistan og andre misjonar, og sjå kva for moglegheiter vi har mot 2020 for å øve saman. Nesten alle land byggjer ned dei militære forsvara sine, så «smart defense» tyder å byggje kapasitetar saman og ha felles mål. Vi må identifisere moglegheitene for felles øvingar, også i nord, seier Gaskin.

Oppdatering. – Det er ikkje rett å seie at Nato

kastar sitt blikk nordover, for alliansen har aldri sleppt nordområda av syne. Men det er viktig å oppdatere dei mentale karta på utviklinga i nord. Spørsmåla undervegs har også synt at det er

Blandar seg ikkje inn Natos generalsekretær seier alliansen ikkje blandar seg inn i avgjerder om forsvarsstrukturen i den einskilde nasjonen. – Kva tenkjer du om at den nordlegaste jagarflybasen i Nato om nokre år vil liggje lenger sør? – Utan å blande meg i nasjonale debattar vil eg seie at det er utruleg dyrt å halde ved lag fleire mindre basar. Det er derfor bra og økonomisk riktig å konsentrere seg om å ha færre og mindre einingar. Eg har full tillit til det norske forsvaret, Stortinget og regjeringa som gjer vedtak om dette.

ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] Foto: ARNE FLAATEN

En prest komplimenterte en gang Frelsesarmeen for at vårt navn klart gir beskjed om hva vi står for. «Noen kirker kalles lutherske, andre bruker navnet baptister og andre igjen adventister, men hva sier det til utenforstående?», spurte presten. «Frelsesarmeens navn gir klart beskjed», fortsatte han med, «om at det er en kirkelig bevegelse hvor deres misjon gjenspeiles i deres navn». Dette kan det godt være noe i. På det ytre minner vi kanskje, med våre uniformer, om en ordentlig hær, men likevel skiller vi oss vesentlig ut. Vårt oppdrag er å nå alle mennesker med Kristus’ tilbud om frelse fra det onde. Stående i den Rettferdige Guds tjeneste er vårt eneste våpen kjærlighetens makt. Vi tror at de eneste hendene Gud har, er våre hender. De eneste føtter Gud har, er våre føtter. Vi tror at andre ser Gud igjennom vårt eksempel og vår forkynnelse. Det var en gang en vis mann i antikkens tid som sa: «Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.» Ut fra den filosofien kjemper vi, som i juni i år feirer 125-årsjubileum, for å trenge mørket og dens makter tilbake ved å tenne lys og å oppfordre andre til å være med i kampen ved å tenne lys i mørke. Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, avsluttet sitt offentlige virke da han var over 90 år. Hans siste tale, i Royal Albert Hall i London i 1912, sluttet med disse ordene og det er stadig en glimrende beskrivelse av hva verdens største hær, med soldater i 126 land, bestreber seg på:

Så lenge kvinner gråter som de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge små barn går sultne som de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge mennesker går inn og ut av fengsel, som de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge noen sliter med avhengighet, så lenge det finnes en misbrukt kvinne, så lenge det finnes en sjel som lever uten Guds lys, vil jeg kjempe. Jeg vil kjempe til siste slutt.

«Vi er budde på å ta dei stega som sikrar alle allianselanda, inklusive Noreg» 24 JUNI 2013

«På det ytre minner vi kanskje, med våre uniformer, om en ordentlig hær» JUNI 2013 25

aktuelt

imidlertid at det ikke ønsker noen justeringer i kravene som stilles for å få inn en kvinne. – De må kunne bære tungt og de må kunne gå langt – det er jo nettopp det vi gjør i Afghanistan. Kravene vi stiller, er satt ut fra jobbspesifikasjonene og de må tilfredsstilles enten man er mann eller kvinne, sier Kristoffersen. Ifølge Kristoffersen stiller Forsvarets spesialkommando seg bak forslaget, men at det er for tidlig å si hvordan dette skal fungere i praksis.

kan fjerne fordommer som fører til at vi mister kvinner i dag – det er den største utfordringen vi møter, kanskje spesielt her i Hæren, sier Jakobsen.

KVINNEHOPP Forsvaret kan i fremtiden få en egen enhet med kvinnelige fallskjermjegere. 26 JUNI 2013

Det er Forsvarets spesialkommando (FSK) som ønsker seg en slik enhet, de sier Forsvaret trenger flere operative jenter. Generalinspektøren for Hæren, Rune Jakobsen (bildet), mener en slik tropp kan ha stor betydning for rekrutteringen av kvinner til Hæren. – Jeg er udelt positiv til dette. Ringvirkningene ved å få det til vil virke langt ut over Forsvarets spesialkommando, sier Jakobsen som mener det kan hjelpe Forsvaret til å nå ut til flere dyktige kvinner. – Vi sliter med å nå ut til de som ikke finner nok utfordringer i Forsvaret, de ender gjerne opp andre steder enn hos oss. – En annen bieffekt hvis dette lykkes er at vi

Eksperimentet. Det var under likestillingskonferansen i Lillehammer ideen ble lansert: Det skal plukkes ut 14-15 jenter i løpet av førstegangstjenesten som gjennomfører et opptreningsår, de skal få en kvinnelig «coach», erfarne instruktører og det beste utstyret. Hovedhensikten bak forslaget er ifølge FSK å få Hæren til å tenke ut nye måter å rekruttere flere og høyere kvalifiserte kvinner til operativ tjeneste. På sikt kan det i tillegg bane veien for den at en kvinne klarer opptakskravene til Forsvarets spesialkommando. Avventende. Ingen kvinner har til nå klart å gjennomføre utdanningsløpet til fallskjermjeger, og det finnes heller ingen operative kvinner i Forsvarets spesialkommando. Sjef for FSK Eirik Kristoffersen (bildet) mener likevel at det finnes de som kunne klart det tøffe løpet som leder fram til å bli spesialjeger. Han understreker

Bryter murer. Kommandørkaptein Patricia Flakstad (bildet) mottok Forsvarets likestillingspris på konferansen i Lillehammer. Hun mener forslaget om en kvinnelig fallskjermjegertropp vil være revolusjonerende for Forsvaret. – Hvis vi får til dette, er det en barriere som brytes og som viser at alle arenaer i Forsvaret i praksis er åpne for kvinner, sier Flakstad som til daglig jobber ved Nato hovedkvarteret i Brüssel. Flakstad, som blant annet er president i Natos komité for gender perspektivet, tror at kvinner kan gjøre spesialstyrkene bedre. – Rapporter fra Afghanistan viser at «mixedteams» med kvinner og menn gir veldig gode resultater, sier Flakstad. Flakstad mener det kan være fornuftig å vurdere de fysiske kravene, for eksempel hangups, som stilles for opptak i spesialstyrkene. Men hun sier at det må være like krav for menn og kvinner. – I en elitestyrke må det være en del krav i bunn enten du er mann eller kvinne – det går på sikkerheten og oppdragene elitestyrkene utfører. Likevel, hvis vi får til et prøveprosjekt som ble lansert, vil det gi god erfaring på hvilke kapasiteter jenter besitter og hva de kan tilføre.

ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] JUNI 2013 27

aktuelt

GLOBALT. Fra hodetelefonene i auditoriet får elevene oversatt undervisningen til tre språk: engelsk, fransk og arabisk.

KLASSEROMMET Det er er ikke mange som har et slikt klasserom på skolen. 28 JUNI 2013

Gunnstein Bruåsdal og Fred Arne Jacobsen er to av fire norske skoleelever på Nato Defense College i Roma. – Det er et privilegium å få gå på skolen og være en del av et internasjonalt miljø, sier kommandørkaptein Gunnstein Bruåsdal. Til daglig er han våpensjef Marinens logistikkvåpen i Bergen. Mens det fortsatt er et skarpt drag i lufta i hjemme, blafrer en myk og behagelig sommervind over «den evige stad». Et stort bygg i en militærleir sør i Roma huser Natos høyeste utdanningsinstitusjon. Bruåsdal tar en pause etter dagens forelesning for å nyte noen minutter med sol. Sammen med oberstløytnant Fred Arne Jacobsen deltar han på det fem og en halv

måneds lange seniorkurset ved colleget. Fire nordmenn får plass på hvert kurs, to militært ansatte fra Forsvaret og to representanter fra det sivile. Denne gangen fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Seniorkurset kvalifiserer Brusdal og Jacobsen til høyere Nato-relaterte stillinger, i tillegg til nasjonale. – Dette er midt i kjernen av det jeg driver med hjemme, mener Jacobsen, som er sjef for utdanning, trening og øving i Hæren. – Vi får en større forståelse av hva militærmakt er, og hva det kan anvendes til, legger Bruåsdal til. Intensivt. Normalt befinner det seg rundt 50

nasjonaliteter i bygget, hovedsakelig fra Nato-land og partnernasjoner. En vanlig dag på seniorkurset starter med språkundervisning i enten engelsk, fransk eller italiensk. Våre menn satser på vertsnasjonens språk. Deretter møtes komiteene studentkullet er inndelt i. Hver komité består av rundt ti personer fra ulike nasjoner og med ulik bakgrunn. De møtes for å diskutere og forberede seg til dagens forelesning. I dag står juridiske aspekter ved dronebruk på agendaen. Ekspert og doktor Bill Boothby fra Storbritannia skal forelese. – Vi har i hovedsak ikke faste ansatte som underviser, men leier inn relevante personer til å forelese om aktuelle temaer. De beste blir invitert tilbake flere ganger.

»

JUNI 2013 29

aktuelt ›› Nato-skolen

Seniorkurset

Nato Defense College

■ Varer fem og en halv måned ■ Avholdes to ganger årlig ■ Utdanner sivile og militære representanter til Nato-relaterte stillinger ■ På samme nivå som Sjefskurset ved Forsvarets Høgskole ■ Deltakere er på oberstløytnant-/oberstnivå eller tilsvarende sivilt nivå. ■ Over 100 deltar hvert år ■ I tillegg arrangeres en rekke andre kortere kurs

STUDENTER. Kommandørkaptein Gunnstein Bruåsdal og oberstløytnant Fred Arne Jacobsen begynte på seniorkurset i februar.

NETTVERK. Fred Arne Jacobsen diskuterer dagens tema, dronebruk, med medstudenter.

Slik får vi topp ekspertise til enhver tid, forklarer skolens norske sjef, generalløytnant Arne Bård Dalhaug (bildet). De fleste er svært positive til å undervise ved det anerkjente colleget. Prinsippet «Chatham House Rule» praktiseres strengt i alle situasjoner på huset; det som blir sagt, kan gjengis til omverdenen, men forelesernes eller deltakernes identitet skal ikke avsløres. – Det gjør at både foredragsholdere og elever kan føle seg mer avslappet, forklarer Dalhaug.

ikke at alle må like beslutningen, men at de kan leve med den, ifølge Jacobsen. En stor del av studiet består dessuten av reising for å lære mer om de ulike nasjonenes nasjonale utfordringer. Her blir de tatt i mot av toppledere over hele verden. Bruåsdal og Jacobsen har allerede besøkt Qatar, Abu Dhabi, Paris, London og Berlin. Studieturer til New York, Washington, Brussel, Moskva, Riga, Sofia og Bucuresti venter. Det arrangeres også utflukter i Italia i regi av skolen. Pompeii og Napoli er foreløpig krysset av på lista.

Norsk sjef. Generalløytnant Dalhaug tiltrådte som

sjef for skolen i 2011. Norge har hatt denne posisjonen én gang før, da generalløytnant Einar Tufte Johnsen var rektor i to år fra 1966. Nato-landene

bytter på å ha den prestisjefylle stillingen. Den er én av tre sjefsstillinger på toppnivå i Nato som ikke er forhåndsgitt til noen nasjon, men som velges for tre år av gangen. Dalhaug nølte ikke da forsvarssjefen spurte om han var interessert i å søke. – Normalt er det de store landene som får denne posisjonen. Avgjørelsen viser at Norge blir sett på som et land som bidrar veldig bra i Nato. Ved å ha norsk sjef blir Norge veldig synlig i mange sammenhenger, forklarer Dalhaug. Han har verdifull Nato-erfaring i bagasjen fra før, som sjef for den norske militærmisjonen i Brussel. Selv om colleget opprinnelig ble dannet for den Nato-orienterte utdanningen, tilbys det i dag en rekke andre kurs. På flere av disse deltar representanter fra land utenfor Nato. – Interaksjon med land utenfor alliansen er svært

viktig. Akkurat nå har vi for eksempel én student fra Japan og én fra Sør-Korea, forteller Dalhaug. Ved å bygge relasjoner til omverden, bidrar colleget til Natos kjerneoppgaver. Ulikhet. Noe av det viktigste med seniorkurset er

at deltakerne oppnår dypere forståelse for andres ståsted, ifølge Dalhaug. Derfor går mange av øvelsene ut på nettopp det. – Gjennom samtaler og diskusjoner må de finne muligheter for å forene synspunkter som i utgangspunktet er sprikende. Arbeidsprosessene i FN, Nato og EU handler mye om dette, påpeker han. – Egne meninger og oppfatninger blir ofte utfordret og modifisert, bekrefter deltaker Bruåsdal. – Vi må komme til konsensus i alle avgjørelser, noe som kan være utfordrende. Det betyr

«Ved å ha norsk sjef blir Norge veldig synlig i mange sammenhenger» ARNE BÅRD DALHAUG 30 JUNI 2013

Laks og geitost. Nettverksbygging mellom studentene er viktig. Det blir arrangert mange aktiviteter, som idrettsdag og internasjonal aften der alle nasjoner stiller med tradisjonelle retter. Etter påskeferien i Norge var Bruåsdal og

■ Etablert i 1951 i Paris av general Dwight D. Eisenhower ■ Holder til i Roma ■ Er Natos høyeste utdanningsinstitusjon ■ Direkte underlagt Militærkomiteen i Nato ■ Hovedområder: utdanning, kontaktskaping og forskning ■ Samarbeider med lignende skoler over hele verden ■ Norske Arne Bård Dalhaug ble skolesjef i 2011

Jacobsens kofferter derfor fulle av geitost, laks og akevitt. – Det sosiale er veldig viktig, synes Jacobsen, som er utnevnt til sportskoordinator. Kaffe-baren er også en populær minglearena. Korte pauser utnyttes med ekte velsmakende espresso. – Dagene er veldig travle, det er mye pensum å komme gjennom. Vi skal levere tre akademiske produkter i løpet av studiet, forklarer Jacobsen. – Roma er en fantastisk, innbydende by. Dessuten er det veldig lett å få besøk hit, forteller Bruåsdal, som nettopp har hatt kone, søster og svoger på visitt. – Siden jeg ikke hadde så mye tid på dagen, fikk de utdelt nøkkel og beskjed om hvor kjøleskapet og vinen var, smiler han. Begge venter flere gjester i løpet av oppholdet.

Karriere. Forsvarstopper som Wilhelm Mohr og

Robert Mood har gått på seniorkurset før dem. For å få plass på kurset må man bli anbefalt. Det er med andre ord ikke mulig å søke seg til colleget. – Det forventes at deltakerne vil innta høyere posisjoner enn de har i dag, forklarer skolesjef Dalhaug. Bruåsdal og Jacobsen er fornøyde med påfyllet av kompetanse de får ved Nato Defense College. – Å jobbe i Forsvaret er livsvarig læring, både erfaringsmessig og akademisk. Her er sannsynligvis Forsvaret i særklasse, synes Bruåsdal.

I Roma: MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

«Dagene er veldig travle, det er mye pensum å komme gjennom» FRED ARNE JACOBSEN JUNI 2013 31

dokument

SKYGGEKRIGERNE Afghanske og norske spesialstyrker rykker ut i Kabul.

» 32 JUNI 2013

dokument ›› Afghanistan

«Vi slåss mot noen av verdens mest kaldblodige og kompetente terrorister.» Sjef for TF-51

SJEF CRU: – En av våre viktigste oppgaver er å ta bakmennene som planlegger terroraksjonene, sier Kosh Sadat.

UTTRYKNING: Terrorister planlegger et angrep mot Kabul med selvmordsbombere. Afghanske og norske spesialstyrker rykker ut for å pågripe de mistenkte.

» Kabul 22.00. Brummingen fra et titalls

kraftige dieselmotorer fyller gårdsplassen. En lang rekke svartmalte «Hummere» står klare til start, mens silhuetter beveger seg foran de skitne frontlyktene. I et hjørne står soldater og politimenn samlet i en klynge rundt et kart. Andre sjekker våpen og gestikulerer til hverandre gjennom motorstøyen. Ifølge afghansk etterretning er et angrep nært forestående i Kabul sentrum. En gruppe som tilhører Talibans Haqqani-nettverk, er klare til å aksjonere. For det afghanske spesialpolitiet i Crisis Response Unit (CRU) og deres norske mentorer gjelder det å handle raskt. Det slamrer i dører, og kolonnen setter seg i bevegelse. Flere har trukket et skjerf over ansiktet for å beskytte seg mot støvet som virvles opp idet bilene forsvinner ut porten og blir oppslukt av nattemørket. Terrorister. Ved den internasjonale flyplassen i

Kabul har det norske spesialstyrkebidraget i 34 JUNI 2013

Afghanistan sitt hovedkvarter. Midt på natten sitter sjefen for TF-51 i «Camp Tor» og følger operasjonen. En drone sirkler over målområdet noen mil sør for hovedstaden. Det blir observert flere personer med våpen rundt murhusene på skjermen. En stund før kolonnen ankommer, forlater tre stykker området. Blant de bevæpnede terroristene er den antatte hovedmannen. De afghanske sikkerhetsstyrkene støttet av norske spesialjegere tar opp jakten til fots. De innhenter raskt de mistenkte som åpner ild og kaster granater mot forfølgerne. En kort, men intens kamp utspiller seg. Et jagerfly kalles inn og slipper en bombe over området.

allerede skaffet seg selvmordsvester, afghanske uniformer og våpen. Den hovedmistenkte var blant de drepte da vi skjøt tilbake i selvforsvar, forteller han. Både planlegging og gjennomføringen av operasjonen var ledet av afghanerene selv. Men siden 2007 har soldater fra Forsvarets Spesialkommando (FSK) bygget opp, støttet og trent den afghanske avdelingen CRU. Dette er en spesialpolitiavdeling underlagt innenriksdepartementet. Ved gisselsituasjoner og terrorhandlinger i Kabul er det disse som går inn på målet og møter terroristene ansikt til ansikt.

Selvmordsaksjon. Dagen etter sitter vi sammen med sjefen for TF-51. Litt rød i øynene etter lite søvn og med en kaffekopp i hånden forteller han om operasjonen. – Terroristene var inne i siste fasen av klargjøringen for et angrep i hovedstaden. De hadde

Våroffensiv. – Vårt oppdrag er å mentorere denne

spesielle enheten som ivaretar sikkerheten i Kabul. Samtidig skal vi bistå når det smeller, sier sjef TF-51. På dataskjermen henter han opp en liste over angrep som de norske spesialsoldatene har vært

med å nedkjempe. Terroraksjoner som har kostet mange menneskeliv. Både blant sivile, men også fra spesialpolitiet i CRU. – Kabul er det strategiske tyngdepunktet i landet. Angrepene får derfor stor oppmerksomhet. Men CRU har utviklet seg til å bli en av verdens mest erfarne urbane kontraterror avdelinger. Den har vært svært viktig for å forhindre større angrep i hovedstaden, sier han. Bare to dager tidligere varslet Taliban starten på sin årlige offensiv. Månedene fram mot sommeren er vanligvis de travleste. Og ifølge sjef TF-51 er det bare et tidsspørsmål før det smeller igjen. – Vi slåss mot noen av verdens mest kaldblodige og kompetente terrorister. Og selv om sikkerheten rundt Kabul begynner å bli svært god så er det bare et tidsspørsmål før noen klarer å snike seg gjennom nettet.

tråkker på gassen, og Land-Cruiseren skyter fart forbi en lastebil fylt med murstein. Utenfor vinduene hilser en afghansk soldat slapt idet vi passerer med en støvsky i hælene. Langs den humpete veien går livet sin vante gang for sivilbefolkningen. Inne i bilen strammer den skuddsikre vesten om brystet. Da vi nærmer oss leirporten, undersøkes understellet med et speil før vi vinkes gjennom. Vi er på vei fra flyplassen til Camp Lion noen kilometer østover. Her holder de fleste spesialjegerne til sammen med det afghanske spesialpolitiet. Idet vi kjører inn mot de høye betongsperringene, peker sjef for TF-51 mot en minibuss i veikanten. – Den ble stanset i en aksjon av CRU for en tid tilbake. Da var den på vei mot Kabul rigget med to tonn eksplosiver.

Camp Lion. – Jeg ønsker meg nye støtdempere,

Kulehull. Like etter går vi rundt på basen

konstaterer sjef TF-51 noen timer senere. Han

sammen med major Kosh Sadat. Han har vært

sjef for CRU siden oktober i fjor. Langs veien står de pansrede «Hummerne» som ble brukt under operasjonen tidligere. Han går bort til en av dem og peker på dype hull i det skuddsikre glasset. – Disse har reddet mange liv, sier Kosh, og lar pekefingeren gli over sprekkene. I hans tid som sjef har CRU rykket ut mot 13 større angrep i Kabul. Avdelingen har også gjennomført hyppige raid mot mistenkte opprørere. – Vi ønsker å ta dem før de infiltrerer byen. Jeg vil unngå å slåss med en fiende som allerede har forskanset seg i en bygning og dreper uskyldige. Vi må aksjonere både i Kabul og ute i landsbyene for å ta bakmennene. For å gjøre dette er vi er avhengig av solid etterretning, konstaterer Kosh. Taliban. Den forrige operasjonen forhindret en terroraksjon som skulle gjennomføres i Kabul

» JUNI 2013 35

dokument ›› Afghanistan

«CRU har utviklet seg til å bli en av verdens mest erfarne urbane kontraterror-avdelinger.» Sjef for TF-51

dokument ›› Afghanistan TAP: Nestkommanderende i Alfaskvadronen har vært med i CRU siden norske spesialsoldater overtok ansvaret for avdelingen i 2007. – Jeg har mistet flere kollegaer under angrep i Kabul, sier han.

«Det er en farlig jobb. Vi har mistet flere politimenn i kamper med Taliban.» Nestkommanderende Alfa-skvadronen CRU

NÆRKAMP: En av de farligste jobbene til CRUen er å rydde en bygning for bevæpnede terrorister. Her trener spesialpolitiet i Camp Lion.

natt. Selv president Hamid Karzai ble » samme informert om innsatsen til CRU. – Jeg har allerede gratulert avdelingen på hans vegne, sier Kosh stolt. Hva tror du du kommer til å skje når ISAF trekker seg ut i 2014? – Nordmennene har gitt oss mye ansvar og hevet nivået på avdelingen betraktelig. Men jeg tror jeg vi får se et midlertidig oppsving i volden etter uttrekningen. Likevel kan jeg love at Taliban ikke kommer tilbake til makten. Det afghanske folket vil ikke tolerere dette brutale regimet igjen, slår han fast. AK-47. Kommandorop på Dari gjaller mellom

murveggene. Nedover gangen nærmer en klynge soldatene seg raskt. Geværpipene peker i alle retninger. De kommer til en åpning med rom på begge sider. Lynraskt deler de seg i to grupper. – Bang, bang! Imaginære skudd avfyres.

I et hjørne står en norsk spesialjeger og betrakter det hele med armene i kors. – Det er nok å lene seg inn rommet. På denne måten eksponerer du ikke deg selv. Ellers ser det bra ut, sier han, og klapper en politimann på skulderen. For afghanerne kan denne treningen bety forskjellen på liv og død. For selv om magasinene er tomme, kan det være alvor ved neste anledning. En av soldatene har vært del av CRU siden 2007 og er nå nestkommanderende i Alfa-skvadronen. – Vi skaper sikkerhet for det afghanske folket. Men det er en farlig jobb. Vi har mistet flere politimenn. Likevel er moralen i avdelingen svært god, sier han, og stryker hånden langs skjeftet på en AK-47 med påmalte tigerstriper.

bistå ved behov. Men dersom ting går «åt skogen» så må vi likevel være klar til å ta ledelsen, sier troppssjefen for de norske spesialsoldatene. I løpet av året som gikk, ble det gjennomført flere store angrep i Kabul. Maskerte spesialjegere har vært avbildet i media under kamper med opprørere. Det er slett ikke ufarlig. Spesialstyrker fra New Zealand hadde ansvaret for CRU fra 2009 til april i fjor. I løpet av denne perioden mistet to operatører livet. – For å bygge tillit er det viktig at vi slåss sammen med afghanerene. Flere ganger har vi slått til mot mål hvor bilbomber og selvmordsvester allerede ligger klar. Iblant er det hyppige nattoppdrag, og soldatene sover så lite som seks timer på en uke. Andre perioder er det roligere, forteller han.

Bilbomber. – De er ivrige etter å løse oppdrag.

Iblant må vi nesten holde dem igjen. Vår rolle er å gi råd angående taktikk og det operasjonelle og

Nordsjøen. Vi befinner oss i det

«norske» hjørnet av Camp Lion.

» JUNI 2013 39

dokument ›› Afghanistan

Angrep i Kabul ■ Bare noen uker etter at Forsvarets forum besøkte Kabul smalt det igjen. 24 mai slo en selvmordsbomber og flere angripere til i sentrum av hovedstaden. Opprørerne begynte å skyte mot politi og sikkerhetsstyrker, mens norske spesialsoldater var med å slå dem tilbake. Taliban påtok seg senere skylden for angrepet som kostet flere mennesker livet.

MENTOR: Tonje jobber til daglig i Oslo-politiet, men har tatt permisjon for å jobbe med spesialstyrkene i Kabul. Via tolken snakker hun med en av kvinnene i CRU-en.

FASTROPE: Spesialpolitiet trener innsetting mens norske soldater ser på. En egen helikopterving vil snart kunne transportere avdelingen på oppdrag.

» De fleste soldatene har vært oppe det meste av

natta. Nå vedlikeholder de utstyr eller trener på skytebanen. Troppssjefen har vært i FSK siden 2003. I den perioden har avdelingens løst oppdrag som dekker hele spekteret av spesialoperasjoner. Kontrastene er store mellom å øve på en oljeplattform i Nordsjøen og mentorere en politiavdeling i Kabul. – Vi veksler mellom å stå på nasjonal beredskap og tjenestegjøre utenlands. Flere aspekter er likevel overførbare. Fordi vi trener mye på gisselredning, så sitter det i ryggmargen å gjøre minst mulig skade på målet. Denne vekslingen mellom «grønne-» og kontraterror-operasjoner har gjort FSK til en komplett spesialstyrke, sier han. Olympus. – Ett minutt igjen! Fastrope-instruk-

tøren fra FSK holder pekefingeren i været. De afghanske politimennene gjentar kommandoen, mens de sitter tettpakket på gulvet. 40 JUNI 2013

Døra på containeren åpnes og førstemann aker seg frem til åpningen. Da signalet kommer, kaster han ut et tau slik at enden klasker i bakken. Åtte politimenn firer seg kjapt ned og setter seg på kne for å sikre området. Instruktøren fra FSK gir tommelen opp. – Det er mest detaljer å terpe på. For eksempel må noen av dem plassere beina bedre på tauet slik at det blir mer friksjon. Jeg la særlig merke til en som nok er ganske varm i pungen nå, humrer han. Camp Olympus ligger i sentrum av Kabul. En skvadron fra CRU er på konstant beredskap sammen med de norske mentorene. Herfra kan de rykke ut i løpet av minutter. Men trafikken kan være et stort problem. Man risikerer å havne i køer som gjør at man får et nostalgisk forhold til fredagsrushet i Oslo. Men om kort tid vil avdelingen være oppsatt med en egen helikopterving som kan transportere CRU til og fra operasjoner. Etter hvert vil de kunne gjennomføre aksjoner over hele Afghanistan.

– Opprørerne er ikke sterke nok til å holde større landområder. De har likevel mulighet til å utføre lokale angrep. Da trenger man mobile spesialavdelinger. Men vi er likevel bare et tannhjul i en stor maskin. Utfordringen blir å utvikle systemet rundt oss. Det spiller ingen rolle om vi har verdens beste skyttere hvis vi ikke får etterretning om mål som skal angripes eller piloter som flyr oss dit, sier sjef for CRU. Rettssak. Å pågripe terroristene er likevel bare en del av jobben. Samtidig må de samle bevis for å kunne få dem dømt i det afghanske rettssystemet. Derfor sitter åtte politimenn på gulvet i et mørkt klasserom. På veggen foran dem overføres skjermbildet fra en maskin som kan skanne netthinner og registrere fingeravtrykk. Dersom man har funnet spor på en veibombe, kan denne brukes for å identifisere personen som har laget den. Bakerst i lokalet sitter Tonje. Til daglig jobber

hun i Oslo-politiet. Nå har hun permisjon for å jobbe med CRU i Kabul. – Avhør av mistenkte eller funn på målet gir oss nye ledetråder. Opprørerne bruker ofte kvinner til å gjemme potensielt bevismateriale. Det har også vært tilfeller med selvmordsbombere utkledd i Burka. Ettersom menn ikke kan ransake kvinner, har man behov for å ha begge kjønn i avdelingen. Jeg har et spesielt ansvar for å følge opp kvinnene, forteller hun. Tonje har ingen militær erfaring, men etter en uke i Kabul har hun allerede vært med på flere operasjoner. Det er liten tvil om at det er svært store forskjeller mellom jobben i Oslo og Afghanistan. – Hjemme blir det ramaskrik dersom det løsnes et skudd. Her er det en del av hverdagen, sier hun. Labyrint. En knapp uke har gått siden operasjonen

som forhindret et større angrep i Kabul. Nå står vi på en fjelltopp med byen spredt ut over sletta

foran oss. En labyrint av bygninger ligger under et lokk av støv og forurensing. Oppe i høyden er lufta friskere. Vi står på Mentor-mountain, som det kalles av de norske soldatene. Selv om miner ligger strødd i terrenget, er det et yndet mål for treningsturer fra Camp Lion. Sammen med oss er sjef TF51. – Vi er et lite, men svært synlig bidrag for ISAF. Det er et privilegium å jobbe med avdelingen som har ansvaret for den viktigste byen i Afghanistan. Når det smeller, så er det ikke norske spesialstyrker som rydder opp. Det er afghanerene selv med oss som mentorer og partnere. Her gjennomfører vi regelmessig skarpe operasjoner som vi øver på hjemme i Norge, sier han. Redningsvest. Lyden av bønnerop fra moskeen når oss på vei ned mot leiren. – Vi tilpasser oss lokale forhold og det meste skjer på afghanske initiativ. Nøkkelen til suksess er å gi dem eierskap i alle prosessene som logistikk,

planlegging og operasjoner. Det er viktig å etterlate et system som ikke er mer kompliserte enn at de klarer å drifte det videre. Hvis det kollapser når vi drar, så har vi feilet, konstaterer sjef TF-51. For den virkelige prøven kommer først når FSK trekker seg ut. Foreløpig er det besluttet at oppdraget skal videreføres ut 2014. Om det forlenges og i hvilken form, avhenger av situasjonen og politiske beslutninger. – Vi mentorerer en kapabel og profesjonell avdeling med mye erfaring. CRUen vil likevel stå overfor mange utfordringer. Men hvis man skal lære noen å svømme, så må man før eller senere fjerne redningsvesten. Vi begynner kanskje å nærme oss det tidspunktet.

I KABUL: SVEIN ARSTAD [email protected] FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] JUNI 2013 41

portrett

Navn: Hege Therese Solberg Født: 1991 Sted: Oslo Sivilstatus: Kjæreste Aktuell: Avtroppende landstillitsvalgt for de vernepliktige. Første kvinne som har hatt vervet i to år.

Kjønnsfiksert Hun brenner for kjønnsnøytral verneplikt og tror det vil øke kvinneandelen.

F

orsvaret trenger jentene, sier Hege Therese Solberg (22). Det blåser en ubarmhjertig, skarp vind over Madla leir. Det er kaldt og vått. En sur oktoberdag, slik den typisk pleier å være på Vestlandet. Hege Therese Solberg har vært på rekruttskolen i omtrent en uke. Sammen med de andre soldatene har hun fått beskjed om å stille opp i joggesko. Nå er det alvor. Hinderløypen som ligger der foran dem, er gjørmete og glatt. «Klar, ferdig, løp!» – Ganske raskt snubler jeg og havner med nesen ned i gjørmen. Mens jeg ser de andre forsvinne foran meg. Like plutselig som hun faller, kjenner den ferske rekrutten noen komme bakfra som resolutt løfter henne opp igjen slik at hun kan fortsette. – Den dag i dag er jeg usikker på hvem som hjalp meg. Men der og da sto det klart for meg: I Forsvaret handler det like mye om samarbeid og lagfølelse som individuelle prestasjoner, forteller hun med overbevisning. Oslo-jenta forteller videre at hun nok ikke var helt forberedt på hva tilværelsen i Forsvaret virkelig gikk ut på. – Første natten, da vi lå på ti–mannsrom og den ene etter den andre ankom leiren, begynte det å gå opp for meg at vi skulle bo tett, og at det ville bli lite privatliv. Jeg skjønte jo også ganske fort at det skulle bli en del fysisk slit.

Men Solberg mistet ikke motivasjonen til å gjennomføre tjenesten. – Helt siden jeg var seks år, har jeg hatt lyst til å bli politi, og Forsvaret var for meg et springbrett til politiskolen. I løpet av de første tre månedene i førstegangstjeneste tenkte jeg mye igjennom hva politiyrket består i, og da slo jeg det fra meg, fant ut at det ikke ville passe for meg likevel. Det var trangen til flere utfordringer som gjorde at Solberg ble tillitsvalgt. – Midt i oppholdt på Kjevik, der jeg hadde vaktog sikringstjeneste, begynte jeg å bli litt lei. Tillitsmannsordningen (TMO) var ute etter å verve flere, jeg søkte og ble innkalt til intervju. Det var ubeskrivelig gøy å både bli innstilt og valgt til landstillitsvalgt, forteller hun. – Jeg oppdaget at jobben omfatter så mye mer enn jeg trodde på forhånd. Vi møter Solberg på Akershus festning. Hun er ikke vond å be når fotografen kommanderer henne opp på en stridsvogn, som beleilig for oss står parkert innenfor festningsmurene denne dagen. Det er ikke nødvendig å be 22-åringen om å være blid på bildene, hun fremstår som et naturtalent foran kamera. Uniformen og frisyren er stram og proper, men smilet sitter løst. Hovedkvarteret til TMO ligger bare et par

kvartaler fra festningen. Her holder Vernepliktsrådet til, som består av fem landstillitsvalgte som er valgt inn for ett år av gangen, samt en

administrativ koordinator og en sjef for TMO. Her har Solberg hatt base i snart to år, som landstillitsvalgt og første kvinne som har hatt dette vervet i flere perioder. – I starten var det overveldende mye å sette seg inn i – og selvsagt ville jeg finne ut av alt selv, sier 22-åringen med et smil. – Jeg er både sta og målbevisst når jeg har bestemt meg for noe. De som jobber sammen med henne, bruker også ord som «ansvarsfull, resultatorientert, verbal, engasjert og omsorgsfull». Da en delegasjon fra TMO var på audiens hos Slottet, hadde de på forhånd planlagt hva de ville si om ulike temaer. Men da kong Harald stilte oppfølgingspørsmål, var det Solberg som tok ordet og styringen over samtalen. Den store kampsaken for TMO de siste årene har vært kjønnsnøytral verneplikt. Solberg blir brennende engasjert når temaet kommer på bane. – Å ha verneplikt for bare den ene halvdelen av befolkningen er for det første prinsipielt diskriminerende. Hundre år er gått siden kvinner fikk stemmerett og ble likeverdige borgere. I det moderne Forsvaret er det like stor plass til begge kjønn. – Hvorfor tror du Forsvaret ikke har klart å øke kvinneandelen tilstrekkelig? – Uten verneplikt kommer de færreste jenter i kontakt med

»

«Å ha verneplikt for bare den ene halvdelen av befolkningen er prinsipielt diskriminerende» 42 JUNI 2013

JUNI 2013 43

portrett

›› Hege Therese Solberg

Milepæler: 10 år: Går i fjerde klasse på Høybråten barneskole. Storesøster til to. Innom mange ulike idretter. 15 år: Aktiv basketballspiller på flere lag. Ville bli politi. 20 år: Soldat i Luftforsvaret og landstillitsvalgt. Har kjæreste. 30 år: (Når jeg blir det) Har jobbet frivillig i utlandet med barn og unge. Kanskje på en skole eller et sykehus.

Forsvaret og får dermed ikke særlig innblikk i mulighetene som finnes. Det er så mange bra jenter som ville passet i Forsvaret, jeg kjenner personlig flere av dem. Så obligatorisk verneplikt tror jeg ville være den beste «reklamen»! Og ikke minst blir det nok enklere for Forsvaret å rekruttere de jentene som er aller best egnet. Hvis verneplikt for kvinner blir vedtatt av

Stortinget i juni, er Solberg med på å skrive historie. Sammen med de andre i tillitsmannsordningen har hun jobbet aktivt for å påvirke politikere og Forsvaret til å endre vernepliktsloven til å omfatte begge kjønn. – Blir du knust hvis Stortinget ikke vedtar forslaget? – Da blir jeg skuffet, men jeg vet at vi likevel har endret holdningen til mange, både politikere og militære. Vi har gjort så godt vi kan. Solberg fnyser av de som mener at jenter ikke kan hevde seg fysisk like bra som gutter. – Hvilket årstall lever vi egentlig i, tenker jeg, når noen sier at jenter ikke kan krige. Jeg har selv båret en mann på nitti kilo på øvelse. Da hadde jeg til og med maske på, som gjorde det vanskelig å puste. Men det gikk helt fint, sier Solberg. Selv er hun ikke blant de laveste, spinkleste jentene, med sin veltrente, 178 centimeter lange kropp. – Å løpe langt var min største fysiske utfordring på rekruttskolen, siden jeg ikke hadde trent nok løping fra før. Men bæring av tung sekk og liknende fysiske utfordringer var aldri noe problem. Uansett om kjønnsnøytral verneplikt blir vedtatt

eller ikke, mener Solberg at Forsvaret har en jobb å gjøre når det gjelder å få kvinner til å føle seg velkomne i enda større grad. – Det er fortsatt en mannsbastion, og kulturen bør endres. Selv har jeg ikke følt meg diskriminert. Men jeg har opplevd overraskede reaksjoner fra medsoldater når det viste seg at jeg kunne klare de samme utfordringene som dem. Hun har fått godt innblikk i hvor skoen trykker for mange soldater rundt i de ulike distriktene. – En gang ble jeg for eksempel kontaktet av ei jente som nesten var ferdig med tjenesten sin, men som ikke trivdes. Hun var eneste jente på en

liten avdeling og følte at hun ble frosset ut av de andre. Da er det min oppgave å gjøre så godt jeg kan for å snu opplevelsen til å bli positiv. Som landstillitsvalgt i snart to år, har Hege Therese Solberg fått et godt innblikk i hvor skoen trykker for mange soldater rundt i de ulike distriktene. – En gang ble jeg for eksempel kontaktet av ei jente som nesten var ferdig med tjenesten sin, men som ikke trivdes. Hun var eneste jente på en liten avdeling og følte at hun ble frosset ut av de andre. Da er det min oppgave å gjøre så godt jeg kan for å snu opplevelsen til å bli positiv. En stor del av hverdagen for de landstillitsvalgte,

består i reising rundt til avdelingene i hele Norge. Alt fra en dag, til to uker om gangen. Blant annet holder de kurs og lager visitasjonsrapporter, på bakgrunn av grundig gjennomgang av forholdene for de vernepliktige. – Jeg elsker den delen av jobben, å møte mennesker og gjøre en forskjell. Kilder forteller at Hege Therese Solberg har ”kommet ut av skallet sitt” gjennom årene i Forsvaret. I oppveksten var hun slett ikke den som oftest tok ordet og snakket høyest i klassen. – Det kan nok stemme, bekrefter hun og smiler. Til og med i egen konfirmasjon ble det for skummelt å holde tale. Men redsel for å snakke til en forsamling er et tilbakelagt kapittel. Da Velferdstjenesten hadde fagkonferanse nylig, var det Solberg som holdt takk for maten-tale. Riktig nok fortsatt litt nervøs, men likevel. – Nå er jeg ikke redd for å ta ordet og snakke om temaer jeg føler jeg kan. Kanskje jeg etter hvert innså at jentene trengte en stemme?

Rettferdighet har alltid vært en sterk drivkraft

for Solberg, ifølge henne selv. – Jeg reagerte alltid hvis noen ble dårlig behandlet på skolen eller hvis søstrene mine opplevde urettferdighet, da prøvde jeg å stille opp for dem. Ønsket om å hjelpe andre har nok også vært en grunn til at jeg ville bli tillitsvalgt. Hun er den eldste av tre søstre og beskriver barndommen på Høybråten, nordøst i Oslo, som trygg og god. En sammensveiset familie med mor og far som oppmuntret døtrene sine til å være aktive.

– Min mor sa flere ganger til meg at «Du burde begynne i Forsvaret, du som er så høy og sterk». Dette til tross for at ingen i familien var i Forsvaret. – Jeg ble oppmuntret til å tro på meg selv, og dette har nok gitt meg en grunnleggende trygghet. – Noen påstår at plassen man får i søskenflokken, former personligheten. – Ja, jeg er nok en typisk storesøster. Fikk tidlig ansvar, måtte gjøre oppgaver for ukelønnen min og ble nok på flere måter et forbilde for søstrene mine. Det jeg gjorde, skulle de også gjøre. For eksempel har vi alle tre vært aktive basketballspillere. Den mellomste søsteren min, Linn, er nå i førstegangstjenesten. Ikke helt tilfeldig det, sier Solberg. Hun legger til at som storesøster blir man også vant til å sette egne behov til side, å la andre komme først noen ganger. – Som barn er ikke akkurat det alltid like lett, men lærerikt. Oppveksten var ellers preget av mange aktiviteter ved siden av skolen. – Jeg var full av energi som måtte ut. Var innom en rekke idretter før jeg endte opp med basketball, som var hele livet mitt en stund. Kanskje ikke så rart, siden bydelen Høybråten faktisk er litt berømt for basketballklubben sin: Den vant 16 norske kvinnemesterskap uavbrutt gjennom 15 år (1981–1995), samt i 1998. Det skaffet dem en plass i Guiness Rekordbok. Solberg var til og med så vidt innom landslaget før en akillesskade satte bråstopp for videre basketballkarriere på høyt nivå. – Det var jo en kjempenedtur, kanskje den største i livet så langt. Men jeg klarte å endre fokus, for sin egen del er det viktig å ha perspektiv på tilværelsen. – Jeg kan være i en skikkelig kjip situasjon, men likevel ha evnen til å holde på godt humør og tenke positivt. Det er nok en av mine beste egenskaper. Kjæresten Christian (24) er for tiden flytekniker på Orion, med base på Andøya. – Vi traff hverandre gjennom felles venner for fire år siden. Vokste opp i samme bydel og

har jo sånn sett en del felles. Men jeg er glad for at vi på noen måter er ganske ulike; Christian er et ordensmenneske, mens jeg kan være en skikkelig rotekopp. Paret prøver å besøke hverandre hver helg. Solberg lider seg gjennom hver tur med Widerøe. Hun blir nemlig veldig flysyk. – Jeg er ikke redd for å fly, men blir så kvalm. Det er godt at pendlertilværelsen snart er over, siden vi har planer om å bli samboere til høsten. Vi satser på at Christian får en stilling på Østlandet da. Hvor Christian havner, er foreløpig usikkert, men Solberg satser på studier i Oslo fra høsten. Hva det blir, er ennå ikke bestemt. – Utfordringen er egentlig å begrense seg, for det er så mye forskjellig jeg kunne tenke meg. Alt fra fysioterapi til kriminologi. Men én ting er sikkert; jeg vil ha et yrke der jeg har mye kontakt med andre mennesker. Uansett hva karrierevalget blir: Det er hovedstaden som er hjemme. Selv om hun allerede har sett mer av Norge enn de fleste 22-åringer har rukket. – Jeg er en skikkelig byjente, legger ikke skjul på det. Selv om det i første omgang ikke blir noen videre karriere i Forsvaret, har Solberg klare oppfatninger om hva et slikt liv innebærer for den enkelte. Hun har tross alt en kjæreste som fortsatt kommer til å være i systemet, i hvert fall en stund til, og har gjort seg noen tanker. – For å lykkes i dagens militære organisasjon må man være veldig fleksibel og villig til å flytte på seg. Det norske forsvaret henger ikke med i utviklingen når det gjelder å tilrettelegge for tokarrierefamilier. Personlig er jeg nok ingen typisk, tradisjonell offisersfrue som kan la mannens jobb styre hele mitt liv. – Heldigvis har jeg en kjæreste som også hører på mine ønsker.

GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: WERNER JUVIK

«Jeg har selv båret en mann på nitti kilo på øvelse» 44 JUNI 2013

JUNI 2013 45

teknikk&viten

Tørkar ut FOTO: TORBJØRN LØVLAND

DEPONI: Fleire hundre kubikk mudder er tørka i desse geotubane. Torfinn Nilssen er nøgd.

I mai fullførte eit firma mudringa av 100 dekar sjøbotn utanfor Ramsund orlogsstasjon. Etter at massane først blei pumpa tre kilometer til tørking, skal dei no skipast til godkjent mottak for spesialavfall. «Eit pionerprosjekt», slår ekspertane fast. Det kostar å forureine – i alle fall den dagen det må ryddast opp. – Prisen for igjen å kunne ete fisken i Ramsundet passerer 100 millioner kroner, stadfester Torfinn Nilssen, prosjektleiar i Forsvarsbygg. – Vi har spylt havbotnen og samstundes soge opp dei fine sedimenta, slik at forureininga ikkje vert spreidd. Kraftige pumper har så trykt mudderet tre kilometer av garde gjennom ei 35 centimeter tjukk leidning. I nokre svære lagringspølser – såkalla geotubar – har vatnet fått sige ut gjennom ørsmå hol, forklarar prosjektleiar Frank Rune Dale i firmaet SeaBed.

Vaktar nettet

Gift. Alt i 1994 byrja dei første undersøkingane i

Dei kontrollerer det strategiske kommunikasjonsutstyret i Forsvaret. FOTO: TORBJØRN LØVLAND

KONTROLLSENTER: Vaktsjef Sverre Dag Pedersen sittande, saman med major Bjørnar Lehne. Dei har oppsyn med telelinjer i kopar og fiber, med radiolinkar og satellittkommunikasjon og sit djupt inne i fjellet på Reitan. Men då sjekkar ikkje kva som passerer av kommunikasjon. – Vi er Forsvarets nettkontrollsenter og kan endre rutinga slik at sambandet finn ein annan veg dersom noko går ned. Det er viktig at hovudlinjene mellom nord og sør og tverrlinjene aust - vest heile tida er i drift. Vi har også oppsynet med systema som bruker infrastrukturen, forklarer major Bjørnar Lehne. Fleire på linja. «Ordreboka» kan synast full ettersom mange linjer lyser raudt på skjermen som henger på veggen denne dagen. Men det treng ikkje vere feil med linja. KNM Tyr ligg til dømes ved kai og har slått av kommunikasjonsutstyret sitt. Det ingeniørane slit med 46 JUNI 2013

denne dagen, er å finne brotet på den linja som Kystverket har lånt mellom Vardø og Horten. Og det er ikkje så enkelt, for noko av linja er sivilt innleigd, andre parsellar tilhøyrer Forsvaret. Slike feil kan det ta dagar å finne ut av. – Skiljet mellom taktisk og strategisk nivå er stort sett viska ut, men for å seie det enkelt har vi ikkje ansvar for vanleg feltsamband som HF og VHF. Vi har det strategiske utstyret som står i ro og formidlar tale- og datatrafikk. Der folk før la beslag på eit par trådar i ein kabel så snart dei løfta av telefonrøret, kan no mange snakke saman på ein fiberkabel. Dei fleste hovudsambanda er no fiber. Men vi bruker også ein god del radiolinjer, seier Lehne. Vêret. Radiolinjer er trådlaus kommunikasjon mellom parabolar. Slikt samband har ikkje

Telenor. Derimot er det ikkje uvanleg at ein har nokre felles sivil-militære linjer eller at ein leiger linjer hos kvarandre. Fibernettet er kostbart å byggje ut. Telekommunikasjon vert prega av auka hastigheiter og kapasitetar. Ny teknologi fører til behov for å kunne sende levande bilete ned til enkeltmannsnivå. Den største fienden er vêret. Sambandet mellom nord og sør er mest sårbart, for her er det færrast linjealternativ ved brot. – Vi opplever sjeldan totalt brot på sambandet. For eksempel var linjene våre oppe og gjekk under stormen på Vestlandet i 2011, då det sivile nettet var nede. Det militære nettet er robust, med mykje nødkraft og dublering. – Korleis oppdagar de feil, spør vi vaktsjef Sverre Dag Pedersen. – Det er varsel- og overvakingssystema som

fortel det. Dei raude linjene på skjermen kjem opp automatisk, så agerer vi ut frå det. Vi har opparbeidd kompetanse til å forstå kva vi først må gripe fatt i. Vi har også ein annan skjerm som gir ein viss informasjon om problem i transmisjonsnettet, før det blir heilt brot, seier ingeniør Pedersen. Han legg til at det slett ikkje alltid er linjene det er feil med, problemet kan også liggje i utstyret i enden av linjene. Avdekkjer. – Det er ikkje vi som rykkjer ut når feil oppstår. Vi prøver først med nokre tastetrykk å rute om trafikken, kommandoane våre går til ruterar eller serverar over heile kongeriket. Deretter er det opp til dei lokale Cyber-folka å dra ut i felten for å

rette opp sjølve feilen. Det kan i verste fall ta dagar, seier Lehne. Få andre land har eigen militær infrastruktur som Noreg, der Forsvaret eig både innhaldet og linjene som transporterer informasjon. – Vi skal avdekkje avvik og konsekvensar dette får for brukarane – og presentere det for dei. FOH prioriterer kva vi skal gripe fatt i. Vi har også kryptokontrollsenteret for dei mest brukte systema i Forsvaret, og vi har alarmar for kjøling, straum og innbrot for heile Forsvars-Noreg, forklarer Bjørnar Lehne. PS: Den nemnte linjefeilen viste seg for øvrig å ligge hos Kystverket sjølv – i Vardø. TOPRBJØRN LØVLAND [email protected]

Ramsundet, og i 2005 kom pålegg om reinsing. Arbeida i sjøen starta opp i august. Eit 25 centimeter tjukt lag mudder er soge opp – heilt ned i 30 meters djup – og pumpa til avvatning. På deponiet renn sjøvatnet sakte ut slik at det berre er fem prosent fukt igjen. Avrenninga vert kontrollert slik at giftstoffa ligg igjen i deponiet. Før sugemudringa starta opp, blei det gjort ei skrotrydding av havbotnen der syklar, vaskemaskiner og tauverk blei fjerna. Likevel blei ei øvingsmine funnet av slamsugaren før påske. – Gifta – først og fremst PCB og TBT – kan komme frå båtmåling og trafooljer, gjennom 100 års basedrift. Om ti år skal vi ta ein etterkontroll for å sjå til at ikkje nye giftstoff sig ut i sundet, seier Torfinn Nilssen. Skal skipast. – Vi er veldig nøgde med at vi har

klart å løyse oppgåva – og utan at vi har hindra den daglege drifta på Ramsund, seier prosjektleiar Dale. I sommar startar jobben med å skipe dei 45 000 tonna med forureina masse til godkjent deponi utanfor Bodø. Der er det bygd eit ekstra reinseanlegg. TORBJØRN LØVLAND [email protected] JUNI 2013 47

utland › FOTO: UESLEI MARCELINO/REUTERS/SCANPIX

utsyn CECILIE HELLESTVEIT Forsker ved International Law and Policy Institute

Hezbollah er iferd med å bli sekterismens frontsoldater.

Syria-krigens nye frontkjempere Hassan Nasrallah kunngjorde i mai at Hezbollah nå slåss i front i Syria. Involveringen har blitt vanskeligere å skjule ettersom antallet begravelser av stridsdyktige menn i Hezbollahs områder har steget. Denne direkte deltagelsen er både en konsekvens av og et varsel om at krigen i Syria er i ferd med å endre karakter. Risiko. For frem til nylig har Hezbollah holdt en lav profil i Syria. Libanons skjøre sammensetning er i stor grad en speilvending av Syria. Hezbollahs relative politiske kontroll over Libanon har derfor gjort at risikoen ved å involvere seg i Syria er høy. Når Hezbollah likevel beslutter å kaste seg inn i kampen, må det gode grunner til.

hevde at deres militærdeltagelse i Syria er en del av kampen mot Israel. Sekterisme. Men med Assad-regimet på offensiven ligger nok den egentlige foranledningen et annet sted. Syria-konflikten er også er en videreføring av den sekteriske kampen som ble vekket til live i Irak etter 2003. Den skiller verdens mange sunni-muslimer fra en shia-muslimsk akse med senter i Teheran og Bagdad. Hezbollahs militære status gir et ansvar for beskyttelse både for Libanon og shia-muslimer. Hezbollah trekkes stadig lenger inn i sekterismens malstrøm og er motvillig i ferd med å bli sekterismens frontsoldater. Nusra-fronten. Sunni-shia fronten i Syria

Militarisering. Noen av Midtøstens beste og

mest erfarne krigere finnes i Hezbollah, og bevegelsen har trent syriske grupper som støtter Damaskus. Hezbollah er i stor grad prisgitt Assad-regimet. Med Syrias tilbaketrekning fra Libanon i 2005 ble bevegelsen Syrias (og Irans) forlengede arm mot Israel. Ettersom Hezbollahs politiske posisjon hviler på dens militære styrke, som igjen er avhengig av Assad-regimet, har Hezbollah en innenrikspolitisk interesse i at Assad blir sittende. Men det er en vanskelig sak å selge til libaneserne. De åpenbare israelske angrepene på Assads infrastruktur i Syria og våpen til Hezbollah i april var derfor en politisk gavepakke. Dette har gjort det betydelig mindre krevende for Hezbollah å

hardner nemlig til. Nusra-fronten er en av de militært mest slagkraftige gruppene som slåss mot Assad. I mai erklærte denne krig mot Hezbollah i Syria. Hezbollah har svart med å fremstille sin krig mot Nusra-fronten som en forsvarskamp mot radikale sunnier – en kamp som må føres både i Libanon og Syria. Sunni-islams mest radikale krefter står nå front i front mot shia-islams mest militante krefter i Syria. Blodbad. I mørke øyeblikk er man fristet til å tenke at to grupper som står på mektige lands terrorlister saktens kan få ødelegge hverandre. Men den tanken overser sekterismens iboende gravitasjonskraft og det vanvittige blodbadet dette kan føre til. Her er det eksplosiv spredningsfare.

«Syria-konflikten er også er en videreføring av den sekteriske kampen som ble vekket til live i Irak etter 2003»

vår store verd

BRASILIA, 22. MAI: Ein soldat frå den brasilianske hæren er på jakt etter mistenkelege gjenstandar under ei antiterrorøving i hovudstaden. Øvinga er ein del av førebingane til prøve-VM i fotball, som startar 15. juni. Rundt hundre soldatar var med i øvinga der dei trena på å handtere kjemiske, biologiske og radioaktive åtak retta mot Mane Garrincha fotballstadion.

Hacket F-35

Maoistisk bakhold

Må tjenestegjøre

Kinesiske hackere har stjålet topphemmelig informasjon om F-35. Kjennskap til flyets sårbare sider kan bli utnyttet ved en eventuell konflikt, sier en forsvarsekspert til JyllandsPosten. Dette føyer seg inn i en lang rekke cyberangrep med utgangspunkt i Kina.

Maoistiske geriljasoldater angrep en kolonne med politikere i den indiske delstaten Chhattisgarh i slutten av mai. Minst 27 personer ble drept, blant dem tre ledere i det største politiske partiet i landet. Rundt 300 geriljasoldater deltok i angrepet som er det verste på flere år. En maoistisk opprørsbevegelse har i lengre tid vært aktive i de østlige delene av India, ifølge the New York times

Tiden hvor ultraortodokse jøder automatisk fikk fritak fra militærtjeneste er over. Omlag 8000 israelske jøder har hvert år sluppet å tjenestegjøre grunnet religiøs overbevisning. Nå skal dette antallet drastisk ned etter at regjeringspartiene har blitt enige om en ny ordning. Vanligvis må israelske kvinner og menn bruke opp til tre år i militæret. Unntakene har vært arabiske statsborgere samt ultra-ortodokse jøder. Nå må sistnevnte gruppe se fram til å ta del i forsvaret av landet, ifølge Reuters.

48 JUNI 2013

JUNI 2013 49

KLASSISK: Det er et klassisk programleder-oppsett på russisk tv: Den blonde modellen (Vera Brezjneva) og den muskuløse tøffingen (Oleg Taktarov).

FOTO: PERVIJ KANAL

utland ›

Militær reality Kjendisene trekker i uniform, flytter på brakke, lærer å skyte, kjører stridsvogn og konkurrerer til bare én står igjen. FOTO: PERVIJ KANAL

TOPPGUNNER: Toppmodell Elena Kuletskaja.

Det høres ut som noe i nærheten av Robinsonekspedisjonen. Forskjellen er at øde øy, badetøy og matmangel er erstattet av militærleir, uniform og hinderløype – og at Christer Falck er byttet ut med den blonde modellen Vera Brezjneva og den muskuløse kampsportmesteren Oleg Taktarov. Spesialoppdrag. Det handler om det russiske

forsvarets siste rekrutteringstiltak og om russisk TV1s realityshow: «Spetsialnoje Zadanie», eller «Spesialoppdrag». – Det er det tøffeste realityshowet i russisk 50 JANUAR/FEBRUAR 2013

TV-histore, reklamer TV-kanalen. – Vi plasserer ikke deltagerne ut i ett eller annet imitert landskap – de må leve i virkeligheten, på en ekte militærbase! Deltagerne er kjendiser. 42 toppmodeller, sangere, skuespillere, komikere, journalister og idrettsstjerner. I seks uker står de under kommando til ekte offiserer, som har fått oppdraget med å gjøre dem om «fra vanlige sivile til tøffe, disiplinerte soldater». Når de ankommer leiren, avlegger de militær ed og begynner et liv underlagt det samme regelverket som alle andre i Russlands hær.

Stridsvogn og fallskjerm. Underveis konkur-

rerer kjendisene mot hverandre i mer eller mindre merkelige leker. De begynner som to enheter og slås sammen til én enhet senere i serien – akkurat som på Robinson. Men samtidig læres de opp til alt fra vakttjeneste til skarpe oppdrag. De første oppdragene er for eksempel å komme seg gjennom et vannhinder og i kamp med en T-90 stridsvogn og å hoppe ut i fallskjerm fra et Mi-8 helikopter. Noen av scenene er slike vi kjenner fra andre realityserier; enten serien handler om å konkurrere på en øde øy eller å flytte med familien til

en stamme på et annet kontinent. Som for eksempel når modellen og tv-verten Jelena Kuletskaja sjokkert oppdager at «det er jo ikke noe speil på brakka!». Holmenkollen-vinner. Noen av deltagerne er selvsagt temmelig uventede – for eksempel popsangeren Avraam Russo. Han ble hardt skadet i en skyteepisode for fem år siden, men stilte likevel opp i en serie der det ikke akkurat er noen mangel på våpen. Skiskytter og Holmenkollen-vinner Viktor Maigurov er kanskje den av deltagerne som har

figurert mest i norske medier – om du da ikke har vært på nettdate og fått et bilde av sangeren Julia Kovaltsjuk i eposten. Utseendet hennes misbrukes nemlig ofte av svindlere som vil lure elskovssyke vesteuropeere til å sende penger til det de tror er en vakker, ung kvinne på jakt etter den store kjærligheten. – Ingen speiderleir. Kaptein Aleksander Kolbanov og oberstløytnant Vladimir Podoljanskij skal sørge for å få med seg kjendisene til rett sted, lære dem å slutte å smile, få opp haka og rope «Tak totsjno!» (den

korrekte måten å svare bekreftende på i det russiske forsvaret) i kor. Vinnerne Jelena Kuletskaja og Artem Ivanov er nå beskikket til sersjanter i reserven. De vant etter en finale der de blant annet måtte sette sammen et maskingevær under vann og fly hver sitt Mi-8. Ifølge TV1 er det ikke bestemt ennå om det blir flere sesonger av serien.

GEORG MATHISEN JANUAR/FEBRUAR 2013 51

meniges mening

mediegruppen

Hege Therese Solberg Landstillitsvalgt

Åpenhet – er det en god ting?

Vi er alle soldater FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS

Åpenheten i Forsvaret kan ikke være ubegrenset. Statsminister Jens Stoltenberg har sagt at vårt svar på 22. juli 2011 skulle være «mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet, men aldri naivitet». Demokrati og åpenhet handler om hvordan vi alle oppfordres til å delta og til å bidra i samfunnsdebatten. Åpenhet er ikke noe regjeringen kan vedta på toppen av maktpyramiden. Hvordan kan vi så forholde oss til denne åpenheten i Forsvaret? Det er vanskelig å si noe om åpenhet i Forsvaret uten å snakke om lover forskrifter og offentlighet i forvaltningen. Det er lovene som sier hva slags informasjon som skal holdes hemmelig, hva som kan offentliggjøres og hva som skal være offentlig tilgjengelig. I prinsippet har Forsvaret en plikt til å legge tilrette for at Forsvarets virksomhet er åpen og tilgjengelig for allmennheten. Denne åpenheten bidrar til ytringsfrihet og rettsikkerhet omkring et av statens sterkeste maktmiddel. Slik åpenhet bidrar også til å ivareta folkets demokratiske rettigheter. For eksempel at det kan stilles spørsmål om Forsvarets innretning, hvordan Forsvaret løser sine oppgaver og om pengebruken til Forsvaret står i forhold til hva Forsvaret gir tilbake til samfunnet. Men åpenheten kan ikke være ubegrenset. Det er mange forhold knyttet til Forsvarets virksomhet det er viktig å holde hemmelig. Hvilken informasjon skal være åpen og tilgjengelig for offentligheten og hva som skal eller kan holdes hemmelig er og bør være lovregulert. På den måten er innskrenkningen i prinsippet om åpenhet i samsvar med demokratiske prinsipper. Det er folket gjennom lovgivningsprosessen som bestemmer hvor langt prinsippet om åpenhet strekker seg. Når Forsvaret har plikt og rett til å holde visse typer informasjon hemmelig, er det for å ivareta hensyn som det er etablert demokratisk enighet om at er gode og hensiktsmessige. Det kan være hemmeligheter Forsvaret er satt til å forvalte av hensyn til Norges sikkerhet,

min Kjønnsnøytral verneplikt kan bli vedtatt i Stortinget i juni. Er du for eller imot?

Skribenten JACOB THOMAS STAIB Kommandarkaptein, sjef for avdeling for militærmakt, strategi og doktrine ved Forsvarets høgskole

Alle soldater har i løpet av sin førstegangstjeneste vært i kontakt med Feltprestkorpset på en eller annen måte. Ofte er det første møte allerede den første uka. Innrykksdagene er for mange en stor og spennende dag. Mange vet kanskje ikke hva de begir seg ut på, og usikkerheten er sterk. For soldatene kan dette være en påkjenning, og mange ønsker å ha noen å snakke med. Tillitsmannsordingen i Forsvaret (TMO) deltar ofte på forskjellige innrykk. Vi er så heldige å kunne få være en del av denne store dagen og ha kontakt med soldatene. Viktigheten av å ha noen å snakke med er stor på dager som dette. TMO har tidligere fått tilbakemeldinger fra soldatene at Feltprestkorpset gjør en viktig jobb på innrykk, og at det har vært beroligende å kunne ha noen å henvende seg i tillegg til følgesbefal. Likevel er ikke feltpresten tilstede på alle innrykk. Hvorfor?

av hensyn til andre stater eller norske personer som deltar i bestemte operasjoner. Forsvarets personell er som mange andre underlagt en straffesanksjonert taushetsplikt, men også gitt fullmakt til å hemmeligstemple dokumenter. For å avgjøre hva som skal eller kan holdes hemmelig og hva som skal være offentlig tilgjengelig må loven tolkes og det må utøves skjønn. På dette området utfordres Forsvaret av journalister som skal bidra til folkeopplysning og påse at Forsvaret forvalter verdiene på en god måte.

Videre er det ofte med en feltprest ut på øvelser, og for mange er feltgudstjenesten det beste med den uka. Selv om gudstjenesten er en del av feltøvelsen, er den også frivillig å delta i. Likevel er det mange, uavhengig av religion og kultur, som ønsker å delta på denne delen av øvelsen. Kanskje er det stemmingen rundt bålet, sangen og ikke minst boller og saft som gjør at soldater ønsker å være med. For det handler kanskje ikke om kun religion? Burde vi da fortsette å kalle det en feltgudstjeneste? Kanskje burde det være en samling uten religiøst innhold?

Både personell i Forsvaret og journalistene er mennesker som er seg og sine oppgaver nærmest. Det kan føre til begrenset åpenhet fra Forsvaret i noen saker, typisk saker som det kan være ubehagelig å være åpen om og som kan føre til negativ presseomtale. Journalistene på sin side kan ha en tendens til ikke å respektere taushetsplikt og lovpålagt hemmelighold ved å spekulere omkring faktum, vel vitende om at deres påstander ikke kan imøtegås uten at lovpålagt taushetsplikt brytes. Ved å være for gode på dette området kan i verste fall hemmelig informasjon om enkeltpersoner som deltar i bestemte operasjoner bli kompromittert og som igjen kan sette norske offiserer og deres familie i direkte livsfare. Ettersom journalistene er gode til å avdekke alle forhold som kan være offentlig tilgjengelig er det også viktig at Forsvaret praktiserer åpenhet og ærlighet helt fra starten av en sak.

Henning Solberg (33), løytnant KV Sortland – Jeg er for. Da blir det ikke så lett for jentene å takke nei, i dag må de selv ta initiativet til militær tjeneste.

Forsvaret skal legge til rette for mangfold og være inkluderende, uansett livssyn eller religion.

Forsvaret skal være religions- og livssynsinkluderende, du

HEMMELIGE: Det er mange forhold ved Forsvaret som åpenbart må være hemmelige, skriver artikkelforfatteren

Henriette Steen (38), vaktbetjent Ramsund – Jeg er for likestilling, det bør gjelde også i Forsvaret. Jeg tror vi får et bedre forsvar når vi får et mer balansert miljø.

Christer Nodland (27), kadett ved Krigsskolen – Det er mange som ikke vet hva det å være i Forsvaret innebærer. Det at folk får oppleve det, er positivt for enkeltpersonen. Jeg er for.

skal kunne utøve religionen, bruke religiøse symboler og hodeplagg til uniformen. Forsvaret ønsker et bredt mangfold og er åpne for alle, uavhengig av religion. Feltprestkorpset har i flere år arbeidet med hvordan religion- og livssynsutøvelse skal skje i rammen av Forsvaret, noe som vi kan se resultater av i dag. Nå er det omtrent et år siden kirke og stat formelt skilte lag. Spørsmålet, som da er svært aktuelt, er hvordan skal det religiøse innholdet i Forsvaret organiseres i fremtiden? En ting er uansett klinkende klart: Vi er alle soldater uavhengig av religion og livssyn.

Johanne Andrea Morén (29), kadett ved Krigsskolen. – Jeg er for, men da må vi gjøre noe med verneplikten. Alle trenger ikke å bli utdannet til infanterister.

Frank Due Halvorsen (44), miljøgeograf, Akershus festning Helt klart for. Det er urettferdig at bare guttene skal inn. Jentene bør ha de samme mulighetene.

Hva mener nettleserne? For: 46% I mot: 44% Vet ikke: 10% Si din mening du også på www.fofo.no 52 JUNI 2013

JUNI 2013 53

meninger

Godt verktøy er halve jobben

Ordboka ■ HRM: Human resources managment ■ FIF: Felles integrert forvaltningssystem (Menneskelige ressurser managment)

– HR-løsningen kommer snart til en PC nær deg. FOTO: ARNE FLAATEN

Det sa jeg da FIF-seminaret 13.–14. mai ble åpnet. Når HR-området løftes opp på FIFplattformen, tas et stort og viktig skritt for å oppnå to av Forsvarets mål: En forbedret styring av personellressursene og en rasjonalisering av personellforvaltningen. HR-løsningen betyr at verktøyene som støtter utøvelsen av personalledelse i Forsvaret, blir en integrert del av styringssystemet. De fem viktigste nyhetene er: 1. Medarbeidere kan registrere mer informasjon selv. 2. Ledere får tilgang til mer informasjon om medarbeidere og kan bruke IT til å løse oppgaver som i dag er manuelle. 3. Forbedrede og dels nye prosesser innenfor rekruttering, personelladministrasjon samt kompetansestyring med teknologisk understøttelse. 4. Informasjon om medarbeidere registreres ett sted og hentes ut på nye måter for bedre analyser og bedre beslutningsgrunnlag. 5. HR-arbeidet organiseres på en ny måte gjennom etableringen av et HR-senter som overtar flere oppgaver slik at tid kan frigjøres og det kan fokuseres på HR-rådgivning i DIFene.

På FIF-seminaret fortalte forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen om situasjonen i 2005–2006: «Riksrevisjonens dom var nådeløs: Viktige avdelinger i Forsvaret manglet styring, oversikt og sporbarhet.» Mot denne bakgrunnen var det naturlig at hun tydelig poengterte: «Til alle dere med en lederfunksjon har jeg et viktig budskap: Min forventning til ledere på alle nivå er at dere stiller bak innføringen av FIF 3.0. Ikke ved å se dere tilbake. … Gjennom å arbeide lojalt mot ett og samme mål.» Utfordringen i en leders hverdag er derfor ikke noe enten eller med hensyn til oppgavene, men hvordan de ulike oppgavene som hører hjemme i en lederjobb kan integreres på en smart måte. Denne utfordringen er ikke unik i Forsvaret. Ledere i både offentlig og privat virksomhet, både i Norge og internasjonalt, møter denne utfordringen hver dag. Og de finner nye måter å løse oppgavene på i en mer digital hverdag, med bruk av moderne verktøy, klok organisering av oppgavene og effektive rutiner. Når HRM i FIF går på luften, er ikke alt klappet og klart for en ny og strømlinjeformet hverdag. Men forutsetningene kommer på plass, de nye verktøyene ligger klar. Så begynner jobben med å ta dem i bruk og bli enda dyktigere til å gjøre en god jobb.

Det nye HR-senteret vil hete Forvarets personell-

og vernepliktsenter (FPVS) – hvor Forsvarets personelltjenester og Vernepliktsverket har gått sammen – og blir operativt i oktober 2013, i god tid før HR-løsningen tas i bruk. Gjennom dette etableres forutsetningen for en interneffektivisering i form av både kvalitet og ressurser som går med til personellforvaltningen. Men godt verktøy er bare halve jobben. Den andre halvparten er viljen og evnen til å bruke verktøyet for å gjøre en god jobb. Nye verktøy betyr forandring. Forandring betyr både muligheter og utfordringer. De fire viktigste utfordringene er:

1. Sikre at den nye HR-løsningen fungerer. 2. Kompetanse til å bruke den nye HR-løsningen. 3. Endringen i lederes hverdag med mer bruk av IT-verktøy og mindre bruk av manuelle rutiner. 4. Endringen i HR-medarbeideres hverdag med nye roller, nye arbeidsprosesser og nytt verktøy. Disse utfordringene må møtes med både evne og

vilje. For å utvikle evnen rulles et gedigent opplæringsløp for alle brukere, med varierte opp54 JUNI 2013

læringsformer avhengig av rolle, i gang og kjøres for fullt fram mot løsningen kommer på luften. Når påmeldingene til opplæringsaktivitetene starter i annen halvdel av juni 2013, gjøres det en grundig jobb i å vurdere og å prioritere hvem som skal ha hvilken opplæring, og hvor og når den skal gjennomføres. Men endringen i lederes og HR-medarbeideres hverdag handler først og fremst om vilje. Vilje kommer med lyst. Lyst kommer ved å se noen fordeler. Fordelene oppdages når man får en idé om hvordan ting kan være eller ser noe i praksis. Derfor gjennomføres det i de kommende måneder et omfattende informasjonsarbeid, inkludert visningsturneer hvor den nye HR-løsningen presenteres med de muligheter den gir. I dialogen med ledere i Forsvaret uttrykkes det ofte en frustrasjon over at mer tid skal brukes til å sitte inne på et kontor og administrere enn å være ute og lede sine mannskaper. God styring og kontroll er ikke administrasjon. Det er en del av lederjobben.

SEMINAR: HRM i FIF høres kanskje ikke så spennende ut, men dataverktøyet vil berøre alle i Forsvaret..

SVERRE OLSTAD Oberst, prosjektleder i HRM i FIF JUNI 2013 55

FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

meninger

Oppvask Afghanistan «Exit Afghanistan» gir et inntrykk av at Forsvaret bærer alt ansvar for utviklingen i Faryab.

Med dokumentarserien «Exit Afghanistan» får vi et dystert bilde av dagens Faryab provins, et halvt år etter ISAFs uttrekning. Det er da naturlig at mange prøver å komme til bunns i årsakssammenhenger. Hvordan ble det slik? I dette medielandskapet får Forsvaret hard medfart. Dette er også å forvente da Forsvaret og militære styrker har vært ansiktet til den norske og utenlandske innsatsen i Afghanistan. Men hvor riktig er det bildet? Medias fokus har vært norske soldater i krig mer enn bredden av innsatsen. Hvor mange reportasjer har blitt laget om norske bistandsorganisasjoners virke eller UDs innsats i landet? Norske soldater i skuddveksling er utvilsomt mer spennende og bedre TV – men er det mer interessant for et godt bilde av hva som blir gjort eller ikke blir gjort? Nyanser har blitt påpekt fra flere hold. Dette er ikke for å frikjenne Forsvaret for dets feil og

mangler. Men et kritisk blikk på bredden av innsatsen vi har hatt i Afghanistan, eller mangelen på sådan, etterlyses. Spesielt bør man kunne kreve en granskning av Norges sivile bidrag til Afghanistan i løpet av disse årene – en innsats som har kostet milliarder av kroner. Hvor mye valuta har vi fått for bistandspengene våre? Det virker lettere å stille strenge spørsmål til Forsvarets innsats enn å gjøre det samme med bistandsorganisasjoner. Men det gjør det ikke mer riktig. Når vi først definerer at den sivile innsatsen skal være like stor som den militære (i kroner og øre), bør man også endre den på lik linje. Ifølge en undersøkelse bestilt av NORAD har norsk bistand hatt relativt liten effekt i Faryab. Hvorfor? Mens kunnskapen til dags dato sier at samarbeid mellom sivile og militære er essensielt for å ha god effekt i opprørsbekjempelse og opprettelse av fred og orden, har Norge av ideologiske grunner valgt å ha et strengt skille mel-

lom disse – som et av de eneste landene. Norge er prinsipielt imot det som er hjørnesteinen i resten av ISAF. Slikt blir det krøll av. Som seniorforsker Svein Martiniussen ved FFI skriver i sitt innlegg på NRK Ytring, peker alt på at vår modell har fungert dårligere enn alternativet med et rimelig nivå av sivil-militær koordinasjon. Hvor mye afghansk velferd er vi villige til å ofre for våre prinsipper? Kanskje den viktigste debatten etter Afghanistan handler om verktøy. Satt på spissen sendte vi militære styrker til et land uten tradisjon for statlige institusjoner og ba dem etablere en moderne nasjonalstat. I etterkant stiller vi oss uforstående til hvorfor dette ikke gikk bra. Kai Eide uttrykker det best i «Exit Afghanistan»: Vi har hatt altfor store forventninger til hva som kunne oppnås på det som er relativt kort tid. Vi må ha bedre bevissthet rundt Forsvaret som maktmiddel. Militære styrker kan gjøre en hel del. De kan stanse invasjoner og erobre

territorier. De kan også forebygge aggresjon og tilføre sikkerhet i en krisetilstand. Det de ikke er bygget for er å forsone stridende stammer, rense opp i korrupsjon og drive landsbyutvikling. Militære styrker alene er uegnet som middel for å sette Afghanistan på rett kurs. Forsvaret er hammeren i den statlige verktøykassa. Den er lett å ty til den når man ser et væpnet opprør. Men når det du har er en hammer, så begynner plutselig alt å se ut som spiker. Skal vi ha noe håp om å bidra effektivt i land som Afghanistan må vi grave dypere i verktøykassa, være kreative og kanskje lage noen nye verktøy. Hovedinstruktør i doktrine på Stabsskolen, Harald Høiback, sier det godt i ovennevnte dokumentarserie: «Ideelt sett burde Norges justisminister vært like opptatt av afghansk politi som forsvarsministeren er av afghansk forsvar. Og landbruksministeren burde vært like opptatt av afghansk landbruk.»

Det Høiback etterlyser er en helhetlig

tilnærming. En helhetlig tilnærming som samkjører sivil og militær innsats. En som anerkjenner kompleksiteten i opprøret. En som anerkjenner opprørets røtter. De aller fleste opprørere kjemper mot det de ser som en ineffektiv stat. En stat som ikke leverer tjenester, som stikker unna bistandspenger, og som forfordeler. Denne misnøyen vet opprørsgrupper så altfor godt å utnytte til sin fordel. Bare å holde Forsvaret ansvarlig for utviklingen i Faryab er urimelig. Sammenlignet med Kosovo har Forsvaret i Faryab, og de militære styrkene i Afghanistan som helhet, vært grovt underdimensjonert for oppgaven. Det har vært for store områder, for mye folk og for få sikkerhetsstyrker. Store deler av konflikten er basert på forhold i det afghanske samfunnet Forsvaret hverken har forutsetninger eller ansvar for å løse. Kvinner og menn i uniform samt den norske

befolkningen for øvrig, fortjener en kritisk og grundig gjennomgang av innsatsen i Afghanistan. For mye har vært ofret for at vi kan la det gli inn i historiebøkene uten lærdom. Men vi fortjener også en rettferdig og nøktern gjennomgang. En som tar inn over seg militærmaktens begrensninger og at helt andre virkemidler har vært nødvendige. Denne evalueringen kan ikke være opp til den enkelte journalist eller offiser. Den må bygges på et vitenskapelig ønske om å få bedre forståelse for verktøyene vi har tilgjengelig og ikke noen heksejakt på ideologisk grunnlag. For å få den lærdommen vi trenger må alle bidragsytere være villige til å ta et kritisk blikk inn i egne rekker.

KRISTIAN ANDREASSEN, veteran og tidligere offiser i Faryab

«Skal vi ha noe håp om å bidra effektivt i land som Afghanistan må vi grave dypere i verktøykassa, være kreative og kanskje lage noen nye verktøy.»

56 JUNI 2013

JUNI 2013 57

meninger

Kosteffektiv logistikk og datakvalitet

Mali, afrikansk Afghanistan? Problemet er at man stepper inn i en hengemyr med et forenklet bilde av hva man kjemper imot. FOTO: NIC BOTHMA EPA/SCANPIX

Hva skjer i Mali, og hvordan skal vi møte dette? I etterkant av terrorangrepet mot en oljeinstallasjon i Algerie har vi sett en økende støtte i Norge for å sende styrker til Mali. Få mennesker i Norge synes imidlertid å vite så mye om dette utover at vi skal kjempe mot «muslimske ekstremister» som prøver å ta makten over dette vest-afrikanske landet. Stemmer dette? Til en viss grad, men bildet er mye mer komplekst. Å gå inn i en konflikt uten å skjønne kompleksiteten, kan føre til uante konsekvenser. Konflikter av denne typen er kaotiske av natur, og en rask oppdeling i «good guys» og «bad guys» som synes å ligge bak den franske initiativet, er en oppskrift på trøbbel. Vi har også en viss erfaring fra USA og Storbritannia i invasjonen av Afghanistan, hvor man bygget opp et massivt press for krig med en propagandaoffensiv, og som vel knapt noen vil si at har ført til mer stabilitet. Det samme kan sies til en viss grad om Irak. Hvorfor skulle Mali bli noe annerledes? En feilaktig oppfatning av konflikten hvor man er der for å kjempe mot islam er også uheldig fordi det i vårt forsvar er et økende antall soldater som er muslimer. Man kan selv forestille seg de problemstillingene et slikt bilde vil føre til, både for disse soldatene men også for samhørigheten soldatene i mellom. Men, la oss ta de simple fakta først. Mali er en tidligere fransk koloni som ble uavhengig i 1960. Landet var før løsrivelsen kjent som Den Sudanske Republikk og Fransk Sudan. Landet var diktatur fra 1960–1991. Det første frie valg fant sted i 1992. I januar 2012 brøt det ut opprør blant en folkegruppe som heter tuaregene, nord i landet. En rekke av disse hadde vært leiesoldater i Libya. Da vi hjalp til med å styrte den libyske diktatoren Muammar Ghadaffi, dro leiesoldatene tilbake til Mali. Her dannet de en organisasjon «Mouvement national pour la libération de l'Azawad» (MNLA), som grunnet bedre våpen og kamptrening overvant regjeringsstyrkene og raskt vant kontrollen over Nord-Mali, som de erklærte som en selvstendig stat under navnet Azawad. I mellomtiden tok militæret i landet makten, og avsatte presidenten. På mange måter var det vel her vi burde ha protestert og eventuelt deltatt i en operasjon da et demokratisk valgt styre ble styrtet.

I KAMPER: Både maliske og franske soldater har vært i kamper sammen. Myndighetene i Mali, som flere andre regimer i

området, prøvde å knyttet opprørsgruppen opp til terrorgruppen al-Qaida i det Islamske Maghrib, noe MNLA benektet. I ettertid brøt det ut kamper mellom MNLA og islamistgruppene «Ançar Dine» og «Mouvement pour l'unicité et le jihad en Afrique de l'Ouest» (MUJAO) – etter at disse islamistgrupperingene hadde begynt å praktisere det de selv kalte sharia-lov i Azawad. I midten av juli 2012 hadde Ançar Dine og MUJAO fordrevet MNLA fra de større byene i Azawad. I desember 2012 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som autoriserte en afrikanskledet styrke i Mali («African-led International Support Mission in Mali») (AFISMA). Frankrike har gått inn med militærstyrker for å

støtte myndighetene. Problemet er at man her stepper inn i en hengemyr med et forenklet bilde av hva man kjemper imot. Man skulle tro at det siste tiåret hadde lært oss noe om hvordan enkle

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har ansvar for følgende oppgaver i Forsvaret: lede investeringsprosjektene, gi operativ støtte, gjennomføre tyngre vedlikehold og sørge for forsvarlig avhending av materiell. Det er FLO Forsyning som har ansvaret for Forsvarets forsyningslagre, driftsanskaffelser, distribusjon, avhending og transportkontroll. Dette innebærer blant annet å sikre en lagerbeholdning som tilfredsstiller Forsvarets behov. I kroner og øre forvalter FLO cirka 45 prosent av Forsvarsbudsjettet, nærmere 14 milliarder kroner, hvorav rundt 40 prosent er årlige driftsutgifter, de øvrige 60 prosent blir brukt til investeringer i materiell Dårlig oversikt. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har gjennom årene gjort en rekke studier for å skaffe Forsvaret et bedre grunnlag med tanke på å ha et så riktig lagernivå av reservedeler som mulig. En forutsetning for å kunne lage gode prognoser for reservedelsbehovet er å ha gode historiske data å støtte seg til, men flere studier gir et entydig bilde hvor konklusjonen er «dårlig datakvalitet». I den daglige driften kan dårlig datakvalitet gi seg utslag ved at det oppstår situasjoner hvor det enten er for lite reservedeler eller for mye reservedeler på lager. I det tilfellet hvor det er for lite reservedeler tilgjengelig kan det hende at Forsvaret i all hast må henvende seg til leverandøren(e) for å gjøre et hastekjøp. En

mulig utfordring ved hastekjøp er at det kan ta lang tid før leveransen finner sted av minst tre mulige grunner: Det ene er at bestillingen må tilpasses leverandørens produksjonslinje, det andre er i hvilken grad Forsvaret er en prioritert kunde, for hvis andre større nasjoner har det samme behovet er det mulig de prioriteres først. For det tredje er at delen kan være militærspesifikk og gir således begrensede muligheter for å skaffe delen via andre kilder. Kritisk svikt. Datakvalitet har også betydning på

et mer strategisk nivå i forbindelse med planlegging: I en Nato-sammenheng kreves det at en avdeling har tilgjengelig 30 «standard days of supply» (SDOS) for å være operativt klar for deployering innen avdelingens klartid . Å sikre at Norge har så gode beregninger som mulig for 30 SDOS av reservedeler vil avhenge av kvaliteten på grunnlagsdataene. Dårlig datakvalitet vil her kunne gi seg utslag ved at det er for mye eller for lite reservedeler i 30 SDOS–pakken. De mulige konsekvensene er mye av det samme som for den daglige driften, men i tillegg vil det i tilfellet med for lite reservedeler kunne være fatalt i en stridssituasjon, og avdelingens stridsevne kan falle under Nato–kravet på 70 prosent.

ta ut systemets potensial. Men, så lenge det fremdeles er manuelle rutiner som må til for å få dataene inn i systemet, så gjelder fremdeles uttrykket: «Garbage in, garbage out». Resultatene du får ut, avhenger av kvaliteten på de dataene som legges inn i systemet. Lærdommen er at datakvaliteten som grunnlag for å lage prognoser for reservedelsbehovet i Forsvaret har vært for dårlig. For å bevege oss fra «lessons identified» til «lessons learned» er det ikke nok med gode intensjoner og planer uten å ta med de praktiske realitetene, eller som den tidligere tungvektsmesteren i boksing Mike Tyson sa det: «Everybody has got a plan, until they get punched in the face». Hvis ønsket er å bedre kvaliteten på vedlikeholdsdata, så må det legges vekt på rutinene eller arbeidsprosessene rundt det å legge inn disse dataene. I tillegg må insentivstrukturen støtte opp under dette, for hvis det kun er antall utførte skrutimer en mekaniker blir målt på, så er det ikke sikkert at fokuset på datakvalitet blir så mye bedre. Å heve kvaliteten på vedlikeholdsdata gjør at Forsvaret på sikt blir mer kosteffektive, og dette vil igjen frigjøre midler til bruk i investeringer av nye plattformer, noe som er i tråd med visjonen til FLO: «Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk».

Mye å lære. Forsvaret innfører Felles integrert

forvaltningssystem versjon 3.0 (FIF 3.0), hvor det er helt nødvendig å ha tilgjengelig gode data for å

TERJE NILSEN Rådgiver i Inventura AS

løsninger på kompliserte spørsmål kan skape større problemer enn de løser, men den gang ei. For uansett hvordan det er tenkt og ment: Det blir oppfattet som et forsøk på å holde oppe et korrupt diktatur, og kampen mot radikale krefter i Nord-Mali blir oppfattet som en kamp mot tuaregene, en folkegruppe som for øvrig befinner seg i en rekke forskjellige land i området. Et annet problem med å forenkle et komplisert og komplekst bilde er jo at man kan ende opp med å støtte krefter som man selv må kjempe mot på et senere stadium. Jeg nevner i farten Saddam Hussein som man støttet mot Iran, Taliban som ble sett på som en stabiliserende faktor før 11. september i Afghanistan, og de frivillige arabiske krigerne som ble rekruttert, trent og brukt mot Sovjet i Afghanistan som noen kjappe eksempler. Kort sagt, Norge bør ikke delta i en krig i Mali. SHOAIB SULTAN Frilansskribent og tidligere leder for SOS Rasisme

«Å gå inn i en konflikt uten å skjønne kompleksiteten, kan føre til uante konsekvenser» 58 JUNI 2013

JUNI 2013 59

FOTO: FN-SAMBANDET

folk

forsvaret&jeg ›› Helga Hjetland

jubilantar 30 år

Selger inn FN

Inge Degnepoll, Bergen Bjørn-Ivar Myhre Hansen, Huseby Mats Johansen, Kristiansand Bjarte Mjelde, Haakonsvern Linn Monica Lund, Sessvolmoen Helene Lønningen, Stavanger Jan Arild Rødsjø, Rena Trond-Erik Farestveit, Sola Morten Kure Gåsvik, Rena Lars Sterten Wangensteen, Harstad

Som styreleder i FN-sambandet medvirker Helga Hjetland til å øke kunnskapen rundt organisasjonen. Hjetland mener FN–traktaten om internasjonal våpenhandel fra april i år er et viktig steg i kampen for verdensfred. – Det har vært mange års forhandlinger i FN om å kunne regulere våpenhandel slik at det ikke er fri flyt av våpen mellom landene. Dette er et viktig ledd i FNs arbeid for fred og nedrusting, forklarer Hjetland.

40 år Morten Døhl, Bardufoss Jan Eric Hauge, Reitan Einar Liatun, Haakonsvern Anders Aandstad, Oslo Ingvar Kristensen, Bardufoss Ronny Høyvang, Bodø Hans Olaf Kalsveen, Terningmoen June Sørmo, Bardufoss Kjell-Bjørnar Repvik, Bardu Jon Magne Asmyr, Bergen

Norsk initiativ. Det var et overveldende flertall som vedtok ny traktat. Den regulerer internasjonal handel med konvensjonelle våpen, alt fra pistoler til kanoner og krigsskip er omfattet av avtalen. Avtalen er i realiteten regler for å hindre våpen havner i hendene på terrorister eller brukes til brudd på menneskerettighetene. – Dette vil forhindre salg av våpen til land som ikke tar vare på gjeldene menneskerettigheter. Avtalen er av stor humanitær verdi og vil bidra til bedre ivaretakelse av den uskyldige part i en konflikt, det sivile samfunnet, forklarer Hjetland. Hun håper flest mulig land vil knytte seg til avtalen som skal ratifiseres til høsten. Norge har vært en av initiativtakerne bak resolusjonen.

50 år Laila Andreassen, Gardermoen Morten Berge, Sola Trond Inge Carlsen, Oslo Dag Husby, Ørland Frode Kampenes, Kolsås Anita Reiertsen, Sortland Ivar Stoltenberg, Sessvollmoen Morten Tangerud, Kjeller Torill Catharina Vorkinn, Jørstadmoen

60 år

Holdninger. Hjetland ble i mai gjenvalgt som styreleder for den norske informasjonsorganisasjonen om FN og internasjonale spørsmål. FNsambandet jobber for å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene, blant annet overfor media, forskningsmiljøene og i skoleverket. – Det er svært viktig å drive holdningsskapende arbeid ovenfor den oppvoksende slekt,

Tore Granum, Kolsås Iren Kristin Martinsen, Jessheim Knut Solli, Reitan Bengt Roger Heiskel, Maukstadmoen Ove Hølland, Kolsås Trond Jostein Høye, Gardermoen Geir Lund, Bodø Olav Andre Melan, Huseby Nils Jørgen Navelsaker, Haakonsvern Kenneth Olsen, Bodø

slik at de blir bevisst om hva FN er og hvor viktig det er, mener Hjetland. Selv har hun solid bakgrunn fra utdanningssektoren, blant annet som rektor og leder for Utdanningsforbundet. – Hvordan bidrar norske soldater i FNs fredsbevarende operasjoner? – Soldatene har gjort en viktig innsats, og det er vesentlig at de blir fulgt opp på en skikkelig måte når de kommer hjem. Mye tyder på at det ofte ikke er blitt gjort godt nok. De har gjort en verdifull jobb for fellesskapet, og mange har ikke bare positive erfaringer i bagasjen etter endt oppdrag. Vi har en krigsveteran i styret, Odd Helge Olsen fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO). Gjennom han blir vi informert om soldatenes situasjon. – Hvilke framtidige operasjoner bør Norge delta i? – Alle FN-land bør ta ansvar for den verdensomspennende oppgaven om å skape fred og stabilitet, og da må vi gjøre vår del. Det er en av de aller viktigste oppgavene Norges har. Forsvaret må sammen med FN vurdere hvor vi skal gå inn og når. Deretter er det opp til Stortingets å vurdere, sier hun. – Et annet viktig tema for Stortinget i år, er vedtak om kjønnsnøytral verneplikt. Hva mener du om det? – Vi har fått et mer likestilt samfunn de siste årene, blant annet med delt svangerskapspermisjon og menn som hjelper til hjemme i større grad. Da er det naturlig at det også tenkes mer likestilling i Forsvaret, mener Helga Hjetland. MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]

«Forsvaret må sammen med FN vurdere hvor vi skal gå inn og når»

nytt om navn

Dag Stølan (52) er utnevnt til generalmajor og har tiltrådt ny stilling som sjef for Investeringsstaben

Oberstløytnant Odd Jøran Nytrøen (41) tar nå over som sjef for Panserbataljonen.

i FLO.

Johan Terje Alvsaker (52) blir oberst og seksjonsleder sikkerhet og beredskap i FD I.

John Andreas Olsen (44) blir oberst og nestleder på seksjon for strategisk kompetansestyring og personellpolitikk i FD I.

60 JUNI 2013

Øystein Limoseth (47) tilsettes som oberst og nestleder i seksjon for forebyggende sikkerhet og IKT i FD I fra 1. juni. Oberst Diederik Willem Kollf (50) blir ny sjef Øvingsplanleggingsseksjonen i Forsvarsstaben/O.

Oberstløytnant Morten L. Anderssen (40) blir ny skolesjef Forsvarets sanitetsskole. Kommandørkaptein Hanne Merethe Syvertsen Johnsløv (51) blir ny sjef for responsteamet i Veterantjenesten.

ENGASJERT: Helga Hjetland sier det er bra at det tenkes mer på likestilling i Forsvaret.

FN-sambandet

Helga Hjetland (65) ■ Har ledet styret i FN-sambandet i seks år ■ Ble gjenvalgt for to nye år i mai ■ Har tidligere ledet blant annet Norsk Lærerlag og Utdanningsforbundet ■ Utdannet som adjunkt, bakgrunn som lærer og rektor ■ Bor på Kyrkjebø i Sogn og Fjordane

Kommandørkaptein Helge A. Andreassen (48) blir senior stabsoffiser og skal jobbe med krisehåndtering i Forsvarsdepartementet. Oberstløytnant Ola Erik Galaaen (47) blir ny G3 (operasjonssjef) i Brig N. Kommandørkaptein Stein Håvard Bergstad (47) blir avdelingssjef pro-

■ Uavhengig informasjonsorganisasjon om FN ■ Sprer informasjon om FN og internasjonale spørsmål i Norge ■ Partipolitisk nøytral ■ Finansieres blant annet av Norad

sjekt & kvalifisering i FLOs Maritime kapasiteter. Oberstløytnant Lasse Lindalen (55) blir stabsoffiser ved den allierte Nato-kommandoen JFTC i Polen. Oberstløytnant Anders Jernberg (42) ny sjef for Ingeniørbataljonen på Skjold.

Minneord Kaspar Gudmundseth jobbet ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker fra 1965 til 1968. Gjennom sønnen Petter lærte jeg ham å kjenne som en blid og stolt far til seks barn. Kaspar vokste opp i Ålesund. Han var speider, tok handelsskole og befalsskole. Oberstløytnant Gudmundseth jobbet mange år i Forsvaret. Fra 1961 til 1964 var han forsvarsattaché i Vest-Tyskland. I 2006 ga jeg ut boken «Krigens redsler» hvor Gudmundseth berettet om sine ekstreme opplevelser som kommandooffiser. Churchills idé om å trene opp allierte commandos ga også opplæring til mange nordmenn. Under et glideflystyrt fikk Kaspar mange bruddskader. 1. nov. 1944 deltok han sammen med 3 000 commandos i invasjonen av den nederlandske øya Walcheren. En tysk fulltreffer drepte flere og senket båten som Gudmundseth og hans menn var om bord i. Under tysk ild vasset den unge fenriken mot land i vinterkulden. Han kjente at en canadisk soldat i vannet grep ham i armen, men han kunne ikke hjelpe ham. Denne hendelsen fulgte Kaspar gjennom hele livet, og marerittene økte etter at han passerte 80 år. Med alliert støtte inntok de øya. 1. november 2001 holdt oberstløytnant Gudmundseth en minnetale ved bautaen i Vlissingen, der landgangen fant sted 60 år tidligere. Ved to anledninger deltok han i Forsvarets forums veteranprogram. I 2005 var han til stede da det norske monumentet på Walcheren ble avduket. I 2010 rundet Kaspar 90 år, og han feiret også 60-års bryllupsdag med Grethe. Gudmundseth sovnet stille inn 17. april, 92 år gammel. Mine tanker går til Grethe, barn og barnebarn. En markant skikkelse er gått bort, men vil bli husket for sin krigsinnsats for vårt land. EGIL BROX

Oberstløytnant Geir Engen (45) skal jobbe med strategiske analyser og langtidsplanlegging i FD.

Kommandørkaptein Knut Ole Strand (49) blir planoffiser ved hovedkvarteret i Ulm, Tyskland.

Oberstløytnant Bjørn H. Mannsverk (45) blir skvadronsjef 332 i Bodø.

Oberstløytnant Lars A. Sundnes (49) skal neste periode jobbe med planverk ved landkommandoen i Izmir i Tyrkia.

Øyvind Johan Kvalvik (43) har fått opprykk til oberst og har tiltrådt som sjef Org og materiell i Hærstaben.

JUNI 2013 61

miniportrett

folk brudeparet

Sjefsveterinæren I desse dagar tek Per Leines Lausund (53) over som sjef for veterinærkorpset. Men forsvann ikkje siste hesten frå Kløvkompaniet i 1983, same året som Lausund byrja i Forsvaret? – Ja, det er mest berre hundane igjen pluss nokre mus som går under mikrobiologisk forsking. Og nokre griser vi trenar krigskirurgi på. Men vi steller forsøksdyra pent, understrekar oberst Lausund. Avvik. Men om hestetenesta er historie, er det

FOTO: ELIN IVERSEN

dyrlege før militærtenesta og gjorde unna verneplikta som akademisk befal – mellombels kaptein i Brig N under den kalde krigen. Det var nok litt tilfeldig at han heldt fram i Forsvaret: – Eg møtte masse flinke folk, fekk utfordrande oppgåver og hamna i eit fint miljø. Så eg vart hekta og har trivest heile vegen – utan keisame dagar. Men eg har også vore ute av Forsvaret nokre år etter at eg byrja i 1983. Og eg har vore

Dei to borna er å rekne som vaksne. Kona er tannlege, så obersten kan spøke med at han går dagleg til tannlegen. Heime ventar også nokre katter – for katteoppdrett er ein hobby. Ein 1200 kubikk BMW tohjuling står også og ventar på å bli brukt: – Eg køyrer så mykje som tida tillèt, eg er med i mc-miljøet til Forsvaret. Eg brukar ikkje mykje tid på trening, men befalstestane har gått bra kvart år. Derimot går det litt tid til å vere leiar i Krigsskoleutdanna offiserars landsforeining (KOL). Eg har vore nestleiar i alle fall i ti år. Sjefsdyrlegen er altså fagforeiningsmenneske. Men kva for slags personlege vilkår han har fått i sin nye jobb, det vil han ikkje seie noko om.

TORBJØRN LØVLAND [email protected]

HEDER OG ÆRE: Kim Groth (KNM Harald Haarfagre), Anders Mikkola, (GSV), Eldar Frøland (Garden), ombudsmannen for Forsvaret Kjell Arne Brateli og velferdssjef Grete Moe Evensen.

Likestillingspris. Patricia Benedicte Flakstad mottok Likestillingsprisen under Forsvarets likestillingskonferanse på Lillehammer av viseadmiral Jan Eirik Finseth. Flakstad tjenestegjør i dag som stabsoffiser ved Nato Standardization Agency.

FOTO: ARNFINN ROGNMO

Rent bord. Garnisonen i Sør-Varanger sopte prisbordet under velferdstjenestens fagkonferanse i Kristiansand. Avdelingen fikk Velferdstjenestens kulturpris, blant annet for et rikt sivil/militært kultursamarbeid med kommunalt og lokalt kulturliv gjennom mange år. Sjefen for Forsvarets personelltjeneste, oberst Per Anders Volden delte ut prisen (bildet t.v.). GSV fikk også Albert-prisen, leiravisenes «Oscar», for Grenseposten. Albert-juryen delte også ut to diplomer, til Gardisten fra Hans Majestet Kongens Garde og Rekrutten fra KNM Harald Haarfagre. Priser og diplom ble delt ut av ombudsmann Kjell Arne Bratli.

DYREGOD: Per Leines Lausund fekk opprykk til oberst då han vart sjefsveterinær. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

FOTO: ERLING EILKI

62 JUNI 2013

Golfkrigen. Per Lausund tok si utdanning som

Køyrer mc. Familien Lausund bor i Fredrikstad.

FOTO: ERLING EILKI

Jeanette Håvimb Sperstad (33) fra Oppdal og Stig Vegard Håvimb Sperstad (35) fra Skjåk ble viet i Oppdal kirke 22. september. Prest var major Elisabeth Hermstad Løvlien, som jobber i Hærstaben Brudesvenn: Sønnen Jonas Håvimb Sperstad som var ti måneder da bryllupet sto. Han stilte, som sin far, i kavaleriets mørke uniform. Bryllupsfesten ble holdt på Skifer hotell – med 50 gjester. Det ble servert nydelig mat, og brudeparet satte stor pris på talene som ble holdt. Jeanette er major og sjef lederstøtte på Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS), mens Stig er løytnant og har til nå vært instruktør på Våpenvingen ved Hærens taktiske treningssenter. Nå blir han instruktør ved HVSKS og ser frem til kortere pendlervei, da paret er bosatt på Oppdal. Bildene ble tatt i skiheisene på Oppdal. Det var en kald fornøyelse for både brudepar, forlovere og fotograf, da det snødde litt. Men med et så skiinteressert brudepar måtte det bli sånn, og brudeparet er svært fornøyd med bildene.

framleis jobb nok for dei 22 dyrlegane i Forsvaret. Dei jobbar først og fremst med mattryggleik og smittevern. Spesielt sjukdom frå mat til menneske. Men kontroll av oppvasken i messa – med bruk av jodfarge – er noko Mattilsynet har tatt over. – Vi skal berre sjå til at kjøkkena har internkontroll som verkar og lukke det vi kallar for avvik. Og vi skal kontrollere mat- og vasskjelder i felt, slik at soldatane ikkje blir parkerte av smittestoff, seier Lausund, og viser til at det har vore nokre magesjauar både i Libanon, Bosnia og Afghanistan.

ute i misjonar to gonger, særleg mykje lærte eg i Golfkrigen i 1991 der vi fekk ei intens deployering, framhevar Per Lausund. Han var ein av dei første som starta med chipmerking av dyr, det skjedde i den tida då han berre jobba halv dag for full løn og hadde sivil klinikk også. Mange legar og dyrlegar i Forsvaret jobbar som kjent 18 timar, dei skal bruke den andre halvdelen av veka til å utvikla seg sjølv og halde seg oppdaterte i faget. – Eg brukte den andre halve stillinga i Næringsmiddeltilsynet. Men etter stabsskolen i 2001 har eg berre jobba full dag i Forsvaret, og no får eg kontor hjå Forsvarets sanitet på Sessvollmoen.

JUNI 2013 63

kultur

FLAGGDAGEN

HEDRET: Joachim Rønneberg ble hedret med en storslått markering i London. Den 93 år gamle krigshelten fra Kompani Linge mottok parlamentsflagget fra 1945. Fra venstre viseforsvarsminister Lord Astor, Erling Lorentzen, August Rathke og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. FOTO: ERLING EIKLI

Krigshelten Joachim Rønneberg fikk Union Jack fra 1945 med seg hjem fra England.

64 JUNI 2013

JUNI 2013 65

kultur » hedret i London

Muslimsk Waffen SS

KLUBBEN: Tre hederskarer i klubben for spesialsoldater «overvåket» av Dronningmoren, fra venstre Erling Lorentzen, Joachim Rønneberg og August Rathke. FOTO: ERLING EIKLI

TOPPMØTE: Den engelske forsvarssjefen General Sir David Julian Richards hilser på Joachim Rønneberg og hans kone Liv. Til høyre forsvarssjef Harald Sunde og Richards kone Caroline Reyne. FOTO: ERLING EIKLI

I sjømannskirken på St. Olavs Square. «Kjerka» i London har invitert til temakveld. En fullsatt kirke sitrer i spenning på kveldens hovedtaler – Joachim Rønneberg – lederen for tungtvannsaksjonen på Rjukan. En operasjonen som av mange blir regnet som den viktigste og mest vellykkede aksjonen under hele den annen verdenskrig. Skitur. Skrur vi tiden 70 år tilbake, hadde Joachim

Rønneberg akkurat kommet tilbake til England etter fullført oppdrag: ødelegg produksjonsanlegget for tungtvann på Vemork. – Vi kom oss unna, ned i juvet fra fabrikken og opp den bratte fjellsiden på den andre siden. Jeg husker at vi satt på toppen av fjellet da solen stod opp bak Gaustadtoppen, svakt opplyst av den røde morgensolen – det var et fantastisk syn og en fantastisk følelse. Ingen sa noe, jeg tror alle hadde nok med sine egne tanker. Rønneberg har fortalt sin historie utallige ganger. Denne gangen ble den fremført på engelsk. – Nå gjenstod bare en skitur til Sverige, sier Rønneberg, og «menigheten» humrer. 500 kilometer og 14 dager på ski ville tatt motet fra de fleste. På Rjukan og i fjellområdene rundt satte tyskerne 3000 mann inn i jakten på sabotørene. I over en time stod han oppe i koret og fortalte om sine opplevelser og svarte på tallrike spørsmål fra salen. – Hva var det viktigste du lærte under treningen og oppholdet i England? 66 JUNI 2013

– To shut up! kommer det kjapt fra Rønneberg. En tyvetalls spesialsoldater hadde tatt turen fra Skottland til London for å høre på tungtvannssabotøren. Det var nettopp i Skottland Linge-kompaniet og Joachim Rønneberg trente. Her ble grunnlaget til tungtvannsaksjonen lagt. – En utrolig opplevelse. En slik kveld gir oss inspirasjon og vi får en bekreftelse på at det umulige er mulig, sier Carlos Hamlet til F. – I en moderne avdeling er det viktig at soldatene forstår og tar lærdom fra de med erfaring og som har gjennomført krevende kommandooperasjoner. Vi kan ikke la disse viktige kunnskapene bli glemt. Vår sjef var ekstremt støttende til at vi gjorde en grundig studie av Operasjon Gunnerside, og han ga selv tillatelse til at vi fikk dra til London. Det å få høre på og få stille spørsmål til Joachim Rønneberg, en mann som vi beundrer og som vi ser på som en norsk legende, betyr mye for meg og resten av karene, understreker Hamlet. Adresse SOE-klubben. I et av Londons bedre

strøk ligger SOE-klubben (The Special Operations Executive). Dette er vanligvis adressen til Joachim Rønneberg når han er i London. På rom «No 10 Norway» holder han og kona Liv hus. I dag er det duket til lunsj med storfint besøk. Ved siden av hedersgjesten Rønneberg sitter ambassadør Kim Traavik. Tvers over bordet sitter Erling Lorentzen og i nærheten August Rathke,

begge er de Linge-karer og deltok aktivt i frigjøringen av Norge. – Du trives godt i SOE-klubben? – Ja, her er det bra. Som medlem av Lingeklubben har jeg vært med her siden starten i 1946. Hyggelige omgivelser og jeg trives i lag med dem som kommer hit, sier Rønneberg. I en nærliggende park slapper ekteparet av og nyter både vårsolen og livet. Spesialsoldaten Tomas Adam, som for anlendingen er «adjutant» og oppasser følger oppmerksomt med. – Skal det være et bilde, spør Tomas, og finner raskt frem fotoapparat. Monumentet. Fra en skyfri himmel stråler solen

ned over Parlamentet, Themsen og gruppen som har samlet seg rundt SOE-monumentet på South Bank. Monumentet er en byste av den franske SOE-agenten Violette Szabo som ble henrettet under krigen. Nå ser hun utover Themsen og mot Parlamentet. På sokkelen er det plassert to plater. Den ene omtaler den franske motstandsbevegelsen og den andre «Heltene fra Telemark». Med flaggvakt og signal fra Hans Majestet Kongens garde legger forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, forsvarssjef Harald Sunde og Joachim Rønneberg ned en krans fra Norge. I sin tale la forsvarssjefen særlig vekt på verdien av arven etter SOE: våre spesialstyrker. Før viseforsvarsminister Lord Astor la ned krans understreket han de gode relasjonene mellom Norge

«Da Norge ble okkupert, var England det siste håpet for meg.» Joachim Rønneberg

og Det britiske samveldet. Etter markeringen inviterte lorden på lunsj i Overhuset. Union Jack. For Joachim Rønneberg ble et lite

møte utenfor Parlamentet etter lunsj turens høydepunkt. Her fikk han overrakt Union Jack. Det var ikke et hvilket som helst flagg. Dette flagget vaiet på Parlamentet i mai-dagene 1945. Godt hjulpet av den norske forsvarsministeren og major Adam bretter han stolt ut flagget til stor glede for en liten hærskare pressefotografer. – Jeg husker fredsdagen som om det var i går, sier Rønneberg. Sammen rusler vi ned mot Themsen. Flagget holder han over armen og trykker det godt mot brystet. Medaljene på jakkeslaget har lagt seg pent til rette på det gamle flagget. – Da Norge ble okkupert, var England det siste håpet for meg. For snart 70 år siden satt jeg akkurat her ved Parlamentet, forteller Rønneberg til F. – Datoen var 8. mai 1945, og det var sent på kvelden. London hadde stått på hode i mange timer, og gatene sydet av folk i overstadig lykkerus. Jeg satt å så på flagget som vaiet over Parlamentet. Opplyst mot nattehimmelen kunne det synes som om det svevet i løse luften. Lyden fra festglade mennesker som feiret og jublet over freden ble bare brutt av klokkeslagene fra Big Ben og noen kirkeklokker i det fjerne. Vi hadde vunnet – vi var fri – en ubeskrivelig følelse. Jeg tenkte på de som var hjemme, på mine kamerater, på de som jeg

LYTTET: I lyset fra festbordets kandalabre lyttet ambassadør Kim Traavik og gjestene til tungtvannssabotøren. FOTO: ERLING EIKLI

hadde trent sammen med og på de som ikke fikk oppleve denne stunden. Freden hadde en høy pris, men det visste vi, og vi var alle beredt på å betale den prisen, sier Joachim Rønneberg. Vi vandrer tilbake mot Parlamentet, om noen få timer er det middag hjemme hos ambassadør Kim Traavik. Ved kongens bord. I ambassadørens residens er det pyntet til fest. I det samme rommet og rundt det samme bordet som kong Haakon ledet statsråd under krigen, sitter nå en forsvarsminister, en ambassadør og to forsvarssjefer. I lyset fra bordets kandalabre lytter alle til Rønneberg. Alt handler om tre ord: fred, frihet og forsvar – et godt og sterkt forsvar. I sin tale fremfører forsvarsminister StrømErichsen en takk til den engasjerte veteranen: «Takk for ditt mot og din tapperhet. Takk for din innsats i en tid hvor behovet var som størst. Takk for at du tror så sterkt på frihet og demokrati at du var villig til å risikere ditt eget liv. Takk for at du har delt og deler din erfaring med generasjoner av ungdom som tar disse verdiene for gitt.» Etter nok en natt på klubben går turen igjen hjem til Norge og Ålesund – med en historisk Union Jack i kofferten.

En av de underligste episodene fra annen verdenskrig og Hitlers Tyskland er beretningen om SSlederen Himmlers forsøk på å etablere muslimske avdelinger i Waffen SS. Ser en nazistenes ideologi skulle en ikke tro at det ville være mulig for et parti, med arisk overlegenhet som fanesak, å ta muslimer, indere og arabere inn i Waffen-SS (nazipartiets «helligste styrker»). Disse avdelingene fikk lite å si for krigens gang, men illustrerer godt den forvirring, oppsplitting og mangel på konsekvent ledelse som eksisterte i den øverste tyske ledelsen (Hitler, Himmler, Rosenberg og Göbbels). Boken illustrerer forsøkene på å etablere muslimske støtteavdelinger på østfronten (av krigsfanger fra Den røde armé) og på Balkan (av bosniaker og albanere). Sett i ettertid kan vi være glad for at tyskerne ødela for seg selv ved sin brutale behandling av sovjetiske krigsfanger og befolkningen i ØstEuropa og på Balkan. Hadde de lykkes i å rekruttere flere krigsfanger (over tre millioner på Østfronten bare i 2. halvår 1941) som håpet at tyskerne skulle befri dem fra Stalins åk, kunne krigen fått et annet utfall. For FN- og Nato-veteraner som tjenestegjorde i Kroatia og Bosnia–Hercegovina på 1990–tallet bør denne boken være av stor interesse. Den gir bakgrunnstoff for interne forhold som førte til Jugoslavias sammenbrudd og de etterfølgende borgerkrigene. Forfatteren trekker også tråden frem til Al Qaida i dag. Forfatteren har også skrevet bøker om nordiske, belgiske og franske kontingenter i Waffen SS. ERIK IANKE

«Hitlers Hellige Krigere – Muslimske frivillige i Waffen SS» Jonathan Trigg Vega forlag 2013 268 sider.

I LONDON: ERLING EIKLI [email protected] JUNI 2013 67

kultur

Militær strek Line Halsnes (31) bruker egne forsvarsminner når hun tegner militær novelle. For 12 år siden tjenestegjorde hun som vognfører i pansret bombekastertropp på Setermoen. Allerede da var tegningene hennes ettertraktet, og en stor tegning av M-113–vogna hun kjørte, hang en stund i Nord-Norge. I tillegg hadde hun utstilling av militære hybrider på Setermoen. Men nå er det ikke vegger som skal få glede av strekene hennes fremover, men den grafiske romanen «Nærkamp», basert på ungdomsromanen «Fittekvote» som kom i 2011. Den skal bli på 120 sider og forventes utgitt neste vår. Novelle. Axel Hellstenius og Morten Skårdal skrev

romanen «Fittekvote». Den ble blant annet tildelt Uprisen for beste ungdomsbok under Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2011. Romanen handler om en ung jente som verver seg til Forsvaret, og om hennes opplevelser som soldat i Norge. Nå skal historien tegnes. Halsnes og forfatter Axel Hellstenius har gått sammen om tegneserieromanen «Nærkamp». – Jeg har alltid likt å tegne, så dette var en flott utfordring, sier hun. Det noe omarbeidede manuset er ferdig, nå

gjenstår mye av tegnejobben. Det er også laget en hørespillversjon som skal sendes på NRKs Radioteateret til høsten. Støtte. Fritt Ord støtter utgivelsen, men det har vært dårlig med støtte fra Forsvaret. Halsnes og forfatteren har forspurt flere forsvarsavdelinger om støtte, uten å ha fått så mye som en krone – så langt. – Men vi gir ikke opp. Vi tror at Forsvaret til slutt vil stille med noen midler til boka, håper de to. Trøgstad-kvinnen har illustrert egne og andres bøker tidligere. Blant annet Leseløveboka «Blücher synker» og sin egen «Stakkars lille hjerte» fra 2012, om pågangsmot i en humlefabrikk (!). Halsnes tegner på frihånd, overfører tegningenee så til en digital plattform der hun arbeider videre med dem. Streken er i denne novellen – og tidligere bøker – litt mystisk og mørk, men i noen oppdrag også svært teknisk.

PAAL RAVNAAS [email protected]

NESTE ÅR: Våren neste år vil Line Halsnes og Axel Hellstenius være klar med utgivelsen av tegneserieromanen. FOTO: ARNE FLAATEN 68 JUNI 2013

FORSVARSTEGNINGER: Det er tegninger som denne som skal illustrere boka «Nærkamp».

Fransk musikk på skotsk sekkepipe

mix

Det franske sjøforsvarets marinemusikk Le

Den eldste mannen i landet er også krigsveteran. Carl Falck fylte 106 år 27. mai.

SEKKEPIPE: Vi forbinder det kanskje med Skottland, men det franske korpset har sekkepipe som hovedinstrument. FOTO: JOINT WARFARE CENTRE HØY RUSSER: Aljosjamonumentet i Murmansk er 35 meter høyt.

Dokumentar om USAs norske bataljon

fregatten KNM Helge Ingstad i feiringen av Seierens dag i Russland. Paraden gikk fra Femhjørnersplassen opp til Aljosjamonumentet i Murmansk. Det er seieren over nazistene under andre verdenskrig som feires. På grunn av Russlands geografiske plassering feirer de denne dagen én dag etter oss i Norge.

Sprek. Trass i sin høge alder ser Falck uforskamma godt ut. Han meldte seg inn i treningsstudio som 80–åring og trenar framleis regelbunde i eldreheimen. – Kva er hemmelegheita bak den gode helsa di? – Hadde eg visst det, hadde eg vore rik. Det er nok mykje takka vere gode genar, og eg trur trening har veldig mykje å seie. Eg har gått mykje på ski gjennom åra, fortel Falck.

MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]

Kjakan-statue repareres

JUBILANT. Carl Falck blei feira av familie og vener på Majorstutunet bo- og behandlingssenter med brigademusikk og grillfest.

DOKUMENTAR: USAs ambassadør Barry White, veteran John Pettersen og forsvarssjef Harald Sunde fikk se dokumentaren. FOTO: ERLING EIKL

Få har kjennskap til den norske bataljonen i USA under annen verdenskrig. En filmdokumentar kan endre det. – Imponerende! USAs ambassadør Barry White har nettopp sett den to timer lange dokumentarfilmen om Bataljon 99. – Dessverre er det bare de færreste som har hatt kjennskap til denne historien, men jeg er svært glad for at mange nå kan få ta del i denne dramatiske fortellingen, sier White. White så dokumenteren i Filmens Hus sammen med forsvarssjef Harald Sunde og en av de få gjenlevende veteranene fra bataljonen, John Pettersen fra Radøy utenfor Bergen. Sunde kommenterer selv bataljonens innsats i filmen. Bataljon 99 (99th Infantry Battalion) ble etablert i 1942 etter initativ fra daværende USA-president Franklin D. Roosevelt og statsminister Winston Churchill i England. Bataljonen hadde 1000 nordmenn i tjenste, både fra Norge og utvandrede. Soldatene måtte 70 JUNI 2013

9. mai deltok besetningen til den norske

FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Minner. Bolærne blei inntatt 10. april etter å ha avvist eit landstigningsforsøk og etter stadige flyangrep. Saman med Måkerøy, Rauøy og Håøya utgjorde Bolærne det som blei kalla Ytre Oslofjord festning. Falck hadde 48 dagars teneste sommaren 1926 på den idylliske øya. Då andre verdskrigen braut ut, blei han kalla tilbake.

– Eg ser tilbake på tida på Bolærne med stor glede. Det var mykje øvingar, men også tid til fotball, sport og dans, fortel Falck som blei garnisonsmeister i lengdehopp. – Men uniformene var veldig varme, det var ull heilt opp til halsen!, hugsar han. Det var eigentleg uniformsplikt på perm også. Men Falck ville ikkje risikere å miste draget på damene, så han tok henne av. Og kom raskt opp med ei skrøne då han møtte offiseren på perm!

Bagad de Lann-Bihoué har gjestet Sandnes, Stavanger og Madla-leieren. Korpset ble dannet i august 1952 og markerer i 2012–2013 sitt 60årsjubileum. Siden starten har korpset tatt steget opp til å bli en av det franske forsvarets fremste musikalske og kulturelle ambassadører. Korpset spiller særlig tradisjonsmusikk fra Bretagne og består i dag av ca. 30 dedikerte instrumentalutøvere, som utfolder seg på skotsk sekkepipe, bombarde – en slags konisk obo, og keltiske slaginstrumenter. Ut av instrumentene triller det ikke bare tradisjonstoner, men også nyere musikk, som Coldplay’s Every Teardrop Is a Waterfall.

FOTO: SKAGE S. SKRUNES

FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ.

Veteran (106) I 1940 tenestegjorde Falck som nøytralitetsvakt på Bolærne fort utanfor Tønsberg. Den 8. april klokka halv tolv på kvelden blei han vitne til eit historisk augeblikk. – Tyske skip kom seglande i tåka, og vi skjønte at dei hadde vondt i sinne. Dei trekte seg attende då vi skaut varselskot, men kom seinare attende med bombefly. Vi hadde ikkje luftvern og måtte overgi oss. Tyskarane var ein overmektig fiende, forklarer han. Falck og dei andre soldatane gøymde seg i holer i fjellet, mens brakka dei budde i blei knust av bombene. Éin medsoldat mista livet. – Eg hadde ei krimbok som heitte «St. Simon overlever alt». Nesten alt var fullstendig øydelagt, men i ruinane fant eg boka mi, ironisk nok like heil, minnest han.

Hedret russere

beherske norsk språk og ikke minst stå på ski. Bataljon 99 kom aldri i kamp i Norge, men ble den 22. juni 1944 satt inn på det europeiske kontinentet. Der deltok den i aktive i kamphandlinger i Frankrike, Belgia og Tyskland, før de til slutt ble sendt til Norge for å bidra til å avvæpne de tyske okkupasjonsstyrkene. De stod æresvakt da kong Haakon kom tilbake til Norge 7. juni 1945. – Jeg glemmer aldri den dagen. Vi paraderte opp Karl Johan til slottet og kong Haakon. Det var stort, forteller John Pettersen. NRK viser dokumentaren over fire episoder, de siste vises 9. og 16. juni. Det er filmskaperen Steinar Hybertsen som har samlet en rekke private bilder og filmer, og presenterer materiale som hittil ikke har vært publisert. Se også reportasje fra Veteran 2012 på: http://vimeo.com/25757684

ERLING EIKLI [email protected]

ØDELAGT. Kunstner Per Erik Ung ser fram til at kunstverket blir helt igjen. Da bladet gikk i trykken var statuen helt fjernet.

Sykkelstatuen av Gunnar Sønsteby på Solli Plass ble skadet mellom 17. og 18. mai. Forhjulet på krigsheltens sykkel ble funnet hengende rundt hodet på statuen. – Godt at hjulet var der i alle fall, sier kunstner Per Erik Ung som har laget verket. Han tror ikke noen har gått bevisst inn for å ødelegge statuen. – Det var mest sannsynlig et uhell som også kan skyldes slitasje på statuen. Jeg tror ikke det er en sabotørhandling rettet mot Gunnar Sønsteby eller Forsvaret, sier han. Statuen skal få hjulet sveiset på igjen. Senere i mai ble statuen veltet. – Mest sannsynlig har et barn ridd på statuen, som var veldig skjør på grunn av skaden. Den blir helt fin igjen, forsikrer Ung. JUNI 2013 71

ordgolf

Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Stein Ove Gjelberg, Harstad

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.

hva er dette?

hodebry

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum,postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. juni

Film og musikk Hvem spilte hovedrollen i filmen «Waterworld» fra 1995? Hvem synger duett med artisten Pink på den populære låta «Just give me a reason»? Litteratur Hvem har skrevet bokserien «Sagaen om isfolket»? Hva var Bjørnstjerne Bjørnsons mellomnavn?

Månedens oppgave er TEATER skal bli til FAKTOR

premienøtta Geografi Hva heter verdens høyestliggende hovedstad? Hvilken by er verdens mest befolkede?

Forsvaret Hva heter Natos generalsekretær? Hvem fikk den 8. mai tildelt Krigskorset med sverd av kong Harald?

Mange bensinmotorer har en forgasser. Enkelt forklart, hva skjer i en forgasser?

Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Svarfrist: 19. juni Løsning i nr. 5: «99»

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. juni

x-ord

Bildet sist gang var grillen på en Scania lastebil Vinner av 15 Flax-lodd: Kjell Erik Sælen, Søfteland

Sport Hvilken idrettsgren konkurrerte Ailo Gaup i? Norge har kun en gang deltatt i et vinter-OL uten å ta én eneste gullmedalje. Hvor og når skjedde dette?

Finalen Hvem fikk hedersprisen under årets «Gullruten»? Hvem er statssekretær i Forsvarsdepartementet?

Vinner av 15 Flax-lodd er: Erlend Skraastad, Kongsberg

finn fem feil

Løsningssetningene i kryssord nummer 5 var: Veterandagen er viktig for mange soldater Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Kasper Karlsen, Haugesund 2.premie (10 Flax-lodd) Torbjørn Rønning, Sparbu 3.premie (5 Flax-lodd) Eva Garberg, Levanger

Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist:

19. juni

VINN FLAX-LODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. juni

Vinner av 15 Flax-lodd: Gunnlaug Kjøllesdal, Oslo

ADRESSE:

NAVN:

På hvilken side kan du lese om Stjerner i felt. Send ditt svar til mbh @fofo.no.

?

Svarfrist: 19. juni Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 5: side 65 Vinner av 15 Flax-lodd: Svend Røstad, Sandnes

Film og musikk: 1 stjerne: Kevin Costner. 2 stjerner: Nate Ruess (vokalist i bandet Fun). Litteratur: 1 stjerne: Margit Sandemo. 2 stjerner: Martinius. Sport: 1 stjerne: Freestyle motocross. 2 stjerner: 1988 i Calgary, Canada. Geografi: 1 stjerne: La Paz (Bolivia). 2 stjerner: Mumbai (ifølge Wikipedia). Forsvaret: 1 stjerne: Anders Fogh Rasmussen. 2 stjerner: Løytnant Kristian Bergh Stang og løytnant Lars Kristian Lauritzen. Finalen: 3 stjerner: Trond Viggo Torgersens. 3 stjerner: Eirik Øwre Thorshaug.

Lykke til!

SVAR HODEBRY: 72 JUNI 2013

JUNI 2013 73

AKTUELT FRA FORSVARET

Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. FOTO: TRUDE HANSEN

76 Eksplosivrydderne 80 God kommunikasjon 82 CBRN - skjult trussel 86 Avduket Mohr-portrett

87

«Omstilling er krevende, kostbart og kontinuerlig» ROLF FOLLAND Sjef for 137 Luftving

88 Gjør sin plikt i HV 90 Randi er bindeleddet

91 «Er det samsvar mellom politiske signaler og virkeligheten?» EBBE DERAAS Sjef for HV-12

92 Nytt konsept på LOGMAKT 93 Kommentar: Dag Fladby

Feiret med kappestrid

94 På vei til Adenbukta

Telemark bataljon feiret sitt 20-årsjubileum med kappestrid.

78

Treffsikker sølvpil FOTO: FREDRIK HEGGESET TRANØ

Luftvernbataljonen traff blink med NASAMS igjen.

84

97 Kommentar: Ikke bare en Cyber-greie

Soldatnytt har vært med på Soldataksjonen. Se også www.soldaten.no

LOFT OG KJELLERE: Mange samler på eksplosive objekter fra for eksempel kamper under annen verdenskrig. Forsvarets eksplosivryddere tar hånd om disse på en sikker måte. FOTO: SIMEN RUDI

HÆREN Det er ingen bombe at det finnes udetonerte bomber rundt om i Norge. Serie ■ Vi tar for oss Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL).

De finnes på loftet, i kjelleren, på låven og i guds frie natur. Potensielt livsfarlige og eksplosive objekter er både samleobjekter og etterlatenskaper etter andre verdenskrig. Forsvaret eksplosivryddere bistår politiet og det sivile samfunn med håndtering av eksplosiver. Hovedtyngden av Hærens bidrag kommer fra Forsvarets ammunisjon- og EODskole (FAES). (EOD–Explosive Ordnance Disposal)

Dette er andre del i en presentasjonsserie om underavdelinger i Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL).

Kreative. Løytnant Vegard Riibe Punsvik er én av eksplosivrydderne ved i EOD-troppen ved FAES. Med over 15 års erfaring fra ammunisjon og eksplosivryddefaget er løytnanten god rustet til de fleste lensmannsoppdrag. – Jeg passet nok ikke til infanteritjenesten, og jeg fant ammunisjonsfaget utrolig spennende. Faktisk blir faget mer og mer spennende jo lenger jeg jobber med det, sier Vegard. Eksplosivrydderne og ammunisjonsbefal blir ofte kalt fagidioter, på linje med andre spesialister. De har sin egenart. – Eksplosivryddere er flinke til å tenke kreativt, samtidig som vi ofte er rolig til sinns og evner å holde hodet kaldt når det trengs, sier Vegard

I dette nummeret: Forsvarets ammunisjons– og EOD-skole

Brennende flybombe. Vegard forteller at lensmannsoppdragene ofte er rutine, men i ny og ned blir eksplosivryddernes ferdigheter satt på prøve. – Det rareste og samtidig mest interessante oppdraget jeg har løst, var i et boligområdet på Kjeller. Der lå det en flybombe som brant og småputret. Den ble funnet da en huseier skulle utbedre og planere gårdsplassen sin, sier Vegard. I samarbeid med politiets bombegruppe ble flybomben, som var fra andre verdenskrig, transportert vekk og sprengt på et jorde i nærheten. – Vi fikk prøvd ut vår kunnskap og erfaring til det ytterste, sier Vegard.

359 oppdrag i 2012 ■ I 2012 ble det gjennomført 359 eksplosivryddeoppdrag i Norge. ■ Oppdragene består i hovedsak av henting og fjerning av diverse typer håndvåpenammunisjon, gammel sprengstoff, ammunisjon og granater. ■ Oppdragene initieres av Forsvarets operative hovedkvarter og gjennomføres som støtte til politiet. 76 JUNI 2013

RYDDERNE

Nasjonale oppdrag. FAES har, som flere andre hæravdelinger, opplevd høy belastning i form av styrkeleveranser til Afghanistan. Nå når de norske styrkene gradvis vender nesen hjem, kan eksplosivrydderne konsentrere seg mer om på nasjonale oppdrag, avhending av skytefelt og støtte politiet. – Lensmannsoppdragene vi løser, er viktig for sikkerheten til innbyggerne i Norge. Vi er trent til å løse slike oppdrag, og vi har erfaring med ammunisjon, militære eksplosiver og improviserte eksplosive innretninger. Vi har alle forutseningene til å løse vi disse oppdragene på en sikker måte, sier sjef for EOD troppen, kaptein JensKristian Børseth Sikkerhet har alltid prioritet når eksplosivrydderne mottar et bistandsoppdrag. – Vi går gjennom våre prosedyrer, og vi har

noen prioriteter. Liv og helse er naturlig nok første prioritet, men vi tilstreber alltid å løse oppdraget og gjenopprette det vi kaller normaltilstand, sier Vegard. Skal hjelpe til. Forsvarets tilgjengelige ressurser skal bistå sivil krisehåndtering ut ifra omfanget av situasjonen og behovet til sivile myndigheter. – Det er mange faktorer som styrer hvordan vi løser oppdragene, og hvor hurtig vi gjør det. Den eksplosive trusselen er naturlig nok veldig styrende, sier Jens-Kristian. Rådet til alle som kommer over noe mistenkelig, er å la det ligge og kontakte politiet. FOH vurderer omfanget av bistanden politiet etterspør og setter sammen en eksplosivryddegruppe bestående av minimum to personer. Som regel er dette tilgjengelig personell som tjenestegjør i nærheten av oppdraget. – Ved en alvorlig og umiddelbar trussel er vi på stedet så raskt som mulig og setter inn alle nødvendige ressurser til å løse oppdraget, sier Jens-Kristian. Alle forsvarsgrener har enheter med kapasiteter til å løse lensmannsoppdragene. Det finnes også en rekke enkeltstående sertifiserte operatører i Forsvaret for øvrig, som til daglig har en annen tjeneste. Til sammen løser de nesten ett oppdrag per dag. Fleksibel ressurs. Lensmannsoppdrag og rydding av skytefelt gir eksplosivrydderne verdifull vedlikehold av kompetanse, som igjen er nyttig med tanke på oppdragene eksplosivrydderne skal løse i militær sammenheng. – Vi kan samvirke med eller avgi lag til andre enheter som har behov for vår støtte. Det siste året har vi regelmessig trent og løst oppdrag under øvelser med Pansret ingeniørkompani C i HRS-systemet på Rena, sier Jens-Kristian. SIMEN RUDI Informasjonsrådgiver i Hæren

Forsvarets ammunisjons– og EOD-skole (FAES) ■ FAES utdanner samtlige EODoperatører, IEDD–operatører og ammunisjonsbefal i Forsvaret. ■ Eksplosivryddetroppen er en operativ enhet til støtte til Forsvarets avdelinger i fred, krise og krig. ■ FAES utøver på vegne av sjefen for Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL) fagansvaret for EOD i Forsvaret og ammunisjonstjeneste i Hæren. JUNI 2013 77

FOTO: ØIVIND BAARDSEN

La frem melding. Forsvarsdepartementet la den første presentasjonen av Stortingsmelding nr 14 – «Kompetanse for en ny tid», til Hæren i nord. 30. april var både Militærpoliti-kompaniet, flere bataljoner og Hærledelsen representert under lanseringen på Bardufoss. Ekspedisjonssjef Kjersti Klæbo i Forsvarsdepartementet gikk inn på den politiske plattformen reformen er bygget på. Personelldirektør Tom Simonsen kom inn på hvilken betydning reformen vil ha for Forsvaret i årene som kommer. Generalinspektør for Hæren Rune Jacobsen bidro også under lanseringen.

Opptaksprøve. Tolv soldater konkurerer om sju stillinger i Artilleribataljonen som artillerijeger. De siste ukene har soldatene deltatt på øvelse Lynx i Troms der de har krysset elver, gått i fjellet, blitt jaget av patruljer med hund og måtte ha klart seg med lite mat og lite søvn. Da bladet gikk i trykken, var de tolv redusert til ni personer. Det er soldater fra Hans Majestet Kongens Garde, 2.bataljon, Kystvakten og Artilleribataljonen som møtte til opptaksprøvene. Den siste dagen var det bare soldater fra Artilleribataljonen igjen. Nå venter intervjuer med Lokaliseringsbatteriet som tilbyr de sju grenaderstillingene.

her & nå BERNT N. LOCKERT Oberstløytnant Prosjektleder sikkerhetsstyring

HÆREN

God sikkerhetsstyring handler kort og godt om å øke rapporteringen og lære av feil vi gjør.

Sikkerhet i Hæren Hæren har god sikkerhet. God sikkerhet skapes primært på lags-, tropps- og kompaninivå i Hæren og forvaltes daglig av dyktig befal som håndterer mennesker i til dels krevende situasjoner. Hæren er spesiell. Dere som er befal, leder personelltunge avdelinger hvor menneskene utgjør den viktigste kampkraften i samvirke med materiellet. Dette stiller helt spesielle krav til dere som befal og deres lederskap – også når det gjelder sikkerhet og når dere skal vurdere hvilken risiko dere er villig til å ta. Den største risikoen for alvorlige hendelser i Hæren skjer dermed på lavt nivå i personellintensive avdelinger med høy aktivitet og ungt befal i krevende situasjoner. Prosjekt sikkerhetsstyring skal, i tillegg til å innfri forsvarssjefens krav til sikkerhetsstyring, se etter de gode løsningene for Hæren, spesielt for befal og mannskaper på de lavere nivå. Prosjektet skal finne gode løsninger for å bedre erfaringslæringen og bedre sikkerhetsstyringen i Hæren. Vi skal se på hva dere trenger for å gjøre gode risikovurderinger og håndtere risikoene. Vi skal se på hvordan vi kan gjøre tilgjengelig dokumentasjon på en mye bedre måte for dere – gjennom en forbedret bruk av Fobid (se demo under fanen «Hæren» på Fobid). Vi skal se på hvordan vi kan betydelig forenkle rapporteringen, og vi skal til slutt se på hvordan vi kan bli bedre på analyser. Det handler kort og godt om å øke rapporteringen og lære av feil vi gjør. Det handler om å lære av dere når dere finner smartere måter å gjøre ting på. Det handler om å bli bedre til å håndtere risiko for dermed å kunne trene enda mer realistisk.

«DET HANDLER OM Å BLI BEDRE TIL Å HÅNDTERE RISIKO»

God stemning Godt tillitsforhold gir god stemning i Telemark bataljon.

Det er 20 år siden Telemark bataljon (TMBN) ble opprettet på Heistadmoen i Kongsberg. Styrken skulle inngå i Natos beredskapsstyrke, og den har siden den gang deltatt i en rekke operasjoner i Bosnia, Kosovo, Irak og Afghanistan. Telemark bataljon har i dag 481 ansatte og er kjernen i Hærens hurtige reaksjonsstyrke. Flere enn 2500 ganger har soldater fra den robuste styrken reist til Afghanistan for å løse viktige oppdrag. 78 JUNI 2013

Jubileum. I slutten av mai markerte bataljonen sine første 20 år ved å invitere alle stadig tjenestegjørende så vel som tidligere ansatte til jubileumsfeiring. I overkant av 700 personer deltok på arrangementet som fant sted i Rena leir. Under en rekke foredrag fra blant andre generalmajor Robert Mood og sjef for Telemark bataljon, oberstløytnant Lars Lervik, kom det tydelig frem at ivaretakelsen av egne ansatte og kanskje spesielt veteraner som har opplevd store

fysiske og psykiske påkjenninger i Afghanistan er noe avdelingen prioriterer i større og større grad. – Vi ønsker å ivareta personellet vårt, derfor er det viktig å trene riktig styrke og mentalitet før, under og etter deployering. I tillegg selekterer vi bedre enn noen gang slik at vi får inn de best egnede og robuste grenaderene til avdelingen, forklarer Lervik. Han har flere deployeringer bak seg. Brorskap. – Inkluderer vi alle støtteavdelingene

KAPPESTRID: Spydkast var en av flere krevende øvelser da Telemark bataljon feiret seg selv, blant annet med kappestrid. FOTO: TRUDE HANSEN

våre, har vi bidratt med soldater til operasjoner i Afghanistan ca. 3500 ganger i løpet av de siste ti årene. Det betyr at vår avdeling står for nesten halvparten av alle Afghanistanveteranene i Norge, forklarer Lervik. De fleste i avdelingen vet hvor avhengig en blir at makkeren sin for å løse oppdrag, spesielt synlig blir det når avdelingen har mistet personell.

– Det er et tillitsforhold utenom det vanlige, og de ansatte blir mer som en familie, dette forholdet må vi ta vare på, og sørge for at vi alltid er klare til nye oppdrag, avslutter Lervik.

Så en oppfordring til alle dere i Hæren. På bataljonsnivå (tilsvarende) og oppover er det en spesiell rolle som skal etableres i dette systemet – rollen som sikkerhetskoordinator (SK). Finn ut hvem dette er i din avdeling og spør om hva som kommer. Hæren har god sikkerhet, og den skapes hver dag på primært lags-, tropps- og kompaninivå i Hæren av dyktige befal. Fortsett å løse oppdrag og ta vare på personellet ditt. Hjelp oss å lære – rapporter når du ser uønskede hendelser, eller når du ser nye smartere måter å gjøre ting på.

TRUDE HANSEN Presse- og informasjonskonsulent i Hæren JUNI 2013 79

SJØFORSVARET

INTERESSE: Norsk øvingsleder kommandør Ole Morten Sandquist forteller russisk presse om fellesøvelsen Pomor. Til venstre kommandørkaptein Per Rostad og til den russiske øvingslederen (til høyre) Aleksandr Masjinetskij. FOTO: SKAGE S. SKRUNES

GO'PRATEN Å øve sammen med russiske styrker går best om man først har god kommunikasjon. Det praktiske militære samarbeidet med Russland går veldig smidig som en følge av at Norge har prosedyrer og rutiner som er utarbeidet for operasjoner og øvelser med land som ikke er medlem av Nato. Utfordring. Alle prosedyrene er dokumentert i en egen serie med publikasjoner. 80 JUNI 2013

– Dette gjør at vi kommuniserer godt med hverandre, og har gode prosedyrer til å gjennomføre øvelsene. Det å samarbeide med land som ikke er tilknyttet Nato, er helt naturlig for Norge, forteller kommandør Ole Morten Sandquist, den norske øvingslederen for Pomorøvelsen som ble avsluttet i midten av mai. Skipsjef på KNM Helge Ingstad, kom-

mandørkaptein Per Rostad, forteller at besetningen alltid er godt forberedt og klar for å øve med russerne. Han trekker frem at språkutfordringen har blitt mindre for hvert år. – Det er ikke alltid like lett å kommunisere, dette fører til at vi tidvis må bruke tolker, forteller han. Under årets Pomor-øvelse var øvelsesmo-

menter som søk og redning, brann og havari, skyting, anti-ubåt-trening, luftvern og anti-pirattrening i søkelyset. – Pomor vil utvikle seg, og samarbeidet kommer til å bli bedre og bedre, mener kommandør Sandquist. Naturlig samarbeid. Den russiske øvingslederen kommandør Aleksandr Masjinetskij valgte å ta opp det historiske aspektet under pressekonferansen da KNM Helge Ingstad ankom Severomorsk 7. mai.

– I dag tar vi i mot Helge Ingstad som er på besøk i Severomorsk for andre gang. Første gang var under Pomor i 2011, og øvelsen har blitt gjennomført årlig siden 2010, sa kommandør Masjinetskij. Pomor planlegges ved at landene har to møter, ett i Norge og ett i Russland. Her kommer landene med sine ønsker om øvingsområder. Senere blir man enige om hva det skal fokuseres på før man igjen møtes for å forsikre seg om at begge landene har en lik oppfattelse av øvelsene som skal gjennomføres for å sikre de felles inter-

essene begge landene har i nordområdene og Norskehavet. Under årets øvelse bidro foruten Helge Ingstad flere andre norske styrker, blant annet Orion, KV Senja, F-16-jagerfly og et bidrag fra Kystjegerkommandoen.

SKAGE S. SKRUNES Vernepliktig journalist i Sjøforsvaret JUNI 2013 81

FOTO: SKAGE S. SKRUNES

Heist kommando. 29. april kom KNM Skjold tilbake fra verftet i Mandal. Her har fartøyet ligget inne for vedlikehold og oppdateringer. KNM Skjold er det første av seks fartøy i Skjold-klassen. Dette er blitt noe eldre enn de andre fartøyene, og det var dermed behov for oppdateringer slik at det opprettholder samme standard som de nyere fartøyene. Kommando er blitt heist, og ny besetning er på plass. I juni setter skip og mannskap kurs mot Frankrike for å delta på markering av D-dagen.

Ny håndbok. For første gang har Sjøforsvaret fått en egen håndbok som beskriver metode for operativ planlegging (OPP). Boken er produsert av Taktikksenteret og har fått betegnelsen STP 41 Stabshåndbok for Sjøforsvaret – Taktisk Maritim Planlegging (TAMP). Den er nå blitt godkjent av Generalinspektøren for Sjøforsvaret som planleggingsguide for alle operative avdelinger. Hensikten med håndboken er å beskrive metode for operativplanlegging på alle nivå.

her & nå ÅSMUND ANDERSEN Kommandør Sjef for Sjøforsvares baser/ Haakonsvern orlogsstasjon

SJØFORSVARET NØYE UNDERSØKELSER: Deltakerne undersøker hele fartøyet for eventuelle trussler, millimeter for milimeter. FOTO: SKAGE S. SKRUNES

Varmetest for Hugin

Haakonsvern er en ny og fremtidsrettet base i dag.

I Den persiske gulf fikk Sjøforsvaret testet Hugin i varmere farvann.

50 år på Haakonsvern

Maritime styrker fra 44 nasjoner deltar i International Mine Countermeasure Exercise 13. Den internasjonale øvelsen foregår i Den persiske gulf og fokuserer ikke bare på minemottiltakoperasjoner, men også beskyttelse av maritime styrker. Nasjonene som deltar, skal forsterke det pågående, globale samarbeidet med stor internasjonal støtte for å sikre kritiske handelsruter og navigasjonsfrihet i området.

7. juni 1963 var det høytid på det som skulle bli Marinens nye hovedbase i Mathopen utenfor Bergen. Alle fartøyene lå festpyntet med storflagging heist. Offiserer og mannskaper stilte i sine fineste uniformer og Bergen viste seg fra sin beste side med flott sommervær. Kong Olav kom sjøveien, steg i land og foretok den offisielle åpningen av basen som fikk navn etter hans far, kong Haakon VII – Haakonsvern.

Testes ut. IMCMEX 12 var den største øvelsen av sitt slag og samlet om lag 3000 personer i Den persiske gulf i september 2012. IMCMEX 13 jobber videre på denne suksessen. Norges bidrag under årets øvelse er et team som skal operere den autonome undervannsfarkosten HUGIN, stabsoffiserer, minekrigsdatakontor (MKDK) og Naval Coordination And Guidance for Shipping. Målet med det norske bidraget er blant annet å teste Hugin-systemet i varmere farvann og Hugin som et mobilt konsept. Teamet vil arbeide med å kartlegge og samle inn data som blir behandlet av MKDK til sammenfattede undervannsdata. De overordnede målene er å samøve med andre nasjoner og å bidra med norsk kunnskap om MCM-operasjoner, eksplosivrydding, Hugin og NCAGS. Norsk kommando. Huginteamet vil være den største delen av bidraget, det vil i sin helhet integreres om bord på det amerikanske fartøyet USNS Catawba. Teamet vil også få kommando over et amerikansk minedykkerlag under øvelsen. SKAGE S. SKRUNES, Sjøforsvaret

Dette betyr at Haakonsvern i disse dager feirer 50 år som Sjøforsvarets hovedbase. På tross av alderen er det på mange måter en ny og fremtidsrettet base vi i dag kan vise frem. Dette skyldes de store endringene som Forsvaret har gjennomgått det siste tiåret. Nærmest hele Sjøforsvaret er samlet på Haakonsvern, og Bergen har blitt landets største forsvarskommune. Dermed har det blitt satset store ressurser på å oppgradere og tilrettelegge basen for fremtidens behov. Fremdeles bygges det og de neste årene vil ytterligere hundretalls av millioner investeringskroner finne veien til Haakonsvern.

Den skjulte trussel Når man skal trene CBRN, kan trusselen være vanskelig å oppdage. Den første internasjonale CBRNM-workshopen ble avholdt på Sjøforsvarets sikkerhetssenter i midten av april. Land som Tyrkia, Canada, Sverige, Danmark, Nederland og Norge deltok.

DYPDYKK: Hugin blir testet i varmere farvann. FOTO: VEGARD GRØTT

82 JUNI 2013

Vern. Lenge har det vært diskusjon i Nato hvordan man kan inlemme kjemisk, biologisk, radiologisk og nukleær trening (CBRN) under øvelser. Diskusjonen har basert seg på hvordan man på effektiv og hensikts-

messig måte kan øve på disse truslene, samt hvilke elementer og scenarioer som skal tas i bruk. På initiativ fra det norske forsvaret har man begynt å evaluere hva de reelle truslene mot maritime styrker er, både nasjonalt og internasjonalt. Det har ført til at Norge tar i bruk realistiske scenarioer på øvelsene, noe andre Nato-land aksepterer. – Så lenge det eksisterer CBRN-materiale og personer med intensjon om å bruke det, så må

vi ha CBRN-vern, forklarer kapteinløytnant Stig Grønvold som er fagleder for CRBN- og miljøvern. Siden 2011 har Stig Grønvold vært formann CBRN & Maritime Pollution Group. Gruppen er en av fire arbeidsgrupper for CBRN. Gruppene driver med spesifikk trening og øving opp mot CBRN innenfor luft, joint, medic og navy.

– Vi har gått fra kald krig til et helt annet trusselbilde. Vi har gått utifra E-tjenestens vurdering av trusselen og sett på om det finnes scenarioer som kan være CBRN-realetert. I tillegg til den overlagte trusselen er det også høyst aktuelt med ulykkesrealaterte trusler. Workshopen er delt inn i flere slike scenarioer, avslutter Grønvold.

Øvelser. For et spesifikt fagfelt som CBRN er kompetanseutvikling på tvers av landegrensene viktig. Derfor er workshopen et samarbeid mellom flere Nato-land. Den er scenariobasert fordi man har sett nødvendigheten og effekten av den typen øvelser. Tidligere forsøk på en ren CBRNøvelse har vist seg umulig å gjennomføre, løsningen ble å innføre caser og mindre øvelser under større og mer helhetlige maritime øvelser.

SKAGE S. SKRUNES Vernepliktig journalist i Sjøforsvaret

«KONG OLAV KOM SJØVEIEN, STEG I LAND OG FORETOK DEN OFFISIELLE ÅPNINGEN SOM FIKK NAVN ETTER HANS FAR, KONG HAAKON VII»

I dag arbeider det om lag 2100 mennesker på Haakonsvern – befal og sivile. Teller vi med fartøysbesetningene og de vernepliktige, passerer tallet 3 000. Dette gjør Haakonsvern til en av de store arbeidsplassene i Bergen. Heldigvis er forsvarskommunen Bergen godt klar over dette og gjør det de kan for å tilrettelegge forholdene best mulig for videre drift og utvikling.

Det har vært en glede å være sjef for Sjøforsvarets hovedbase gjennom mange år. Spesielt hyggelig blir det i et jubileumsår. Markeringen av jubileet skjer helgen 7. til 9. juni med program både for tilsatte og for de av Bergens befolkning som vil se Haakonsvern. Jeg takker alle tilsatte ved basen, og ikke minst de vernepliktige som hver dag gjør en fantastisk jobb for å understøtte vårt Sjøforsvar.

Forkortelsen CBRN ■ Chemical, Biological, Radiological, and Nuclear (CBRN). På norsk: kjemisk, biologisk, radiologisk og nukleær. JUNI 2013 83

TREFFSIKKER: NASAMS-missilet er på vei og treffer senere sitt mål utenfor kysten av Andøya. FOTO: FREDRIK HEGGESET TRANØ

LUFTFORSVARET

SØLVPILEN Luftvernbataljonen fra Bodø har nok en gang skutt blink.

– Dette bekrefter at det vi trener og øver hardt og lenge på, faktisk fungerer, forteller oberstløytnant Thor Henrik Jørgensen ved Luftvernbataljonen ved 132 Luftving i Bodø. 120 soldater og personell fra Bodø kjørte i kollonne fra Bodø til Andøya for å delta på øvelse Sølvpil 2013. Under øvelsen ble det skutt med skarpe radarstyrte NASAMS–missiler. Oppdrag: skyte ned fjernstyrte målfly. – Typiske oppdrag for luftvernet er å verne og beskytte militære og sivile installasjoner, avdelinger, befolkningssentre og annen infrastruktur mot angrep fra lufta. Derfor er det særdeles viktig at vi trener på dette, forteller oberstløytant Jørgensen. Med seg til øvelsen på Andøya hadde han radarer, utskytningsramper, ildledningslag, samband, samt teknisk personell og logistikkpersonell fra både Bodø og Ørland. – Dette er helt klart årets høydepunkt for både befal og vernepliktige. Vi har testet hele systemet, og det fungerer som det skal, forteller Jørgensen. Mange nasjoner interessert. Kongsberg Gruppen har i samarbeid med Forsvaret utviklet NASAMS- systemet. De var også til stede under skarpskytingen, og med seg hadde de flere nasjoner som er interessert i å kjøpe systemet. – Vi har med oss representanter fra åtte nasjoner hit i dag for å se systemet i bruk. Dette er blitt et ettertraktet system som vi har solgt til flere nasjoner, som Nederland, Spania og USA, forteller kommunikasjonssjefen i Kongsberg Defence Systems, Kyrre Lohne. SIGURD TONNING-OLSEN Kommunikasjonsrådgiver i Luftforsvaret

MÅLET: Det er et slikt målfly som brukes når NASAMS testes. FOTO: SIGURD TONNING-OLSEN 84 JUNI 2013

JUNI 2013 85

FOTO: NICHOLAS KNUD TIDEMANN

– Ungdommen i dag må vite hvor de kommer fra og hvordan ting er blitt til. Da jeg var gutt, ble vi alltid fortalt historier, det virker ikke som om det er slik lenger. Denne kransnedleggelsen er viktig, for den hjelper folk å huske. Monumentet står for tiden utenfor Forsvarsmuseet, men vil på sikt bli en del av den nye minnelunden som er planlagt på Akershus festning.

FOTO: JOACHIM TRAPNES

Veterandagen. 8. mai la generalinspektøren i Luftforsvaret ned krans på Luftforsvarets monument på Akershus festning og videreførte dermed en tradisjon som strekker seg tilbake til 1953. Forsvarssjefen og forsvarsministeren deltok begge på seremonien. Betydningen av denne tradisjonen vokser seg sterkere etter hvert som veteranene og deres betydning blir gjort mer synlig. Veteranen Anton Wang (92), som var fanebærer på veteranenes vegne, kunne svare følgende på hva som gjorde markeringen viktig:

her & nå ROLF FOLLAND Oberst Sjef for 137 luftving Rygge

LUFTFORSVARET

Omstilling er krevende, kostbart og kontinuerlig.

Brev fra nullpunktet

AVDUKING: Wilhlem Mohr, Finn Kristian Hannestad og kunstner Ross Kolby rundt portrettet. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS

Helteportrettet Slik ser Ross Kolbys portrett av en ekte helt ut. Det var under Luftmilitært Samfunds seminar om luftmilitær ledelse på Akershus festning i begynnelsen av mai at portrettet av krigshelten krigshelten Wilhelm Mohr ble avduket. Til stede var både den norske og den svenske generalinspektøren for Luftforsvaret, Finn Kristian Hannestad og Micael Bydén.

WILHELM MOHR: Det er spesielt øynene som bildekunstner Ross Kolby jobber mest med når han maler. 86 JUNI 2013

Malt portrett. Generalløytnant Wilhelm Mohr (95) er godt kjent som en av de mest respekterte krigsflygerne på de alliertes side under annen verdenskrig, som en lederskikkelse av de helt sjeldne og som en av nøkkelpersonene bak utformingen av Luftforsvaret som egen forsvarsgren i tiden etter krigen. – Det viktige for meg er ikke uniformen eller medaljene, men å få frem ansiktet. Vi registrerer andre detaljer ved hverandre, men det er ikke viktig. Det som er viktig er ansiktet, for det er der personligheten ligger. Det er der du ser hvordan livet har preget en person, forteller den anerkjente multikunstneren Ross Kolby. Han har tidligere malt krigshelt og motstandsmann Gunnar «Kjakan» Sønsteby.

Rørt. Under avdukingen ble Mohr presentert som en allsidig rollemodell for enhver luftforsvarsmann, og det ble fortalt velkjente historier om Mohrs heltemot samt mindre velkjente historier om kameratslige påfunn blant de norske flygerne under annen verdenskrig. Blant annet da Mohr, sammen med den også velkjente krigsflygeren Helge Mehre, laget spleiselag for å få kjøpt fenriksuniform til daværende kronprins Harald. Generalmajor Finn Kristian Hannestad takket for Mohrs livslange engasjement og hans delaktighet i utviklingen av Luftforsvaret. Hedersmannen selv var tydelig rørt og karakteristisk ydmyk i sin takketale til de mange bidragsyterne, og han rettet en helt spesiell takk til kunstneren. Portrettet er finansiert av Hans Herman Horns Stiftelse, Luftforsvarsstaben, Royal Air Force Association, Luftmilitært Samfund og Luftforsvarets gave- og hjelpefond. Du kan se andre portretter av motstandsfolk på www.rosskolby.com BJØRN KRISTIAN SVEEN Vernepliktig journalist i Luftforsvaret

Norge har heldigvis kommet langt i forhold til andre i omstillingen til et moderne innsatsforsvar. Men vi flyr fortsatt fra for mange steder. Poenget med omstillingen i Luftforsvaret er å kraftsamle og utvikle robuste kompetansemiljøer, samt frigjøre ressurser som gir grunnlag for å anskaffe og drifte moderne våpen og systemer. En vellykket omstilling av Luftforsvaret avhenger av at ulike satsinger, endringstiltak og prioriteringer ses som en helhet. Helhet er viktig, detaljer er nådeløse. Tittelen som peker på Peter Englunds essaysamling om det 20. århundrets grusomheter dreier seg om langt alvorligere ting enn omstilling, men han rapporterte situasjonen med presisjon fra taktisk nivå. Hvor ting gjerne arter seg annerledes enn på det strategiske nivå. Hva så med Rygge?

«OMSTILLINGSTANKER HAR IKKE NOE Å GJØRE I EN COCKPIT ELLER PÅ EN SKYTEBANE»

137 luftving legges ned, og rundt 600 arbeidsplasser reduserers til 200. Rygge blir en operasjonsbase under Bardufoss Flystasjon med Bell 412 og Sea King helikoptre for å støtte politiet, utføre spesialoperasjoner og løse søk-, rednings- og ambulanseoppdrag. Fokus blir en kompakt base med høy beredskap. Dette er et spennende og utfordrende arbeid som omfatter involvering av mange aktører. Vi skal være i mål neste sommer. For hver enkelt arbeidstaker på Rygge er detaljnivå i omstillingen selve helheten. På Rygge har detaljene blitt tydelige, og det smerter. Nå møter helheten individet – «reality kicks in!». De «vanskelige» samtalene får en ny betydning, og kompetansestyring blir en risikosport. Da er det viktig at relasjonene er sterke og tillitsforholdene er etablert. Og ikke minst, at viktige fastpunkter ikke rokkes unødvendig. Hver dag kjemper omstilling, styrkeproduksjon og skarpe operasjoner side om side. Et av våre absolutte fastpunkter er sikkerhet, både fly- og bakkesikkerhet. Derfor maner vi til å holde de ulike arenaer adskilt. Kort sagt, omstillingstanker har ikke noe å gjøre i en cockpit eller på en skytebane. Men tempoet i omstillingen på Rygge er høyt, og fremtiden er utrygg for mange. Her spørres det ikke bare om hvor man skal jobbe, men om man i det hele tatt har en jobb. Så her i nullpunktet er omstillingen oppe til eksamen hver dag. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Omstillingen av Rygge gir mulighet til å gå fra ord til handling når det gjelder samvirkeprinsippet gjennom å skape en felles kursog øvingsarena for de ulike beredskapsaktørene i Norge. En slik arena finnes ikke i dag og har blitt etterlyst i både Stortingsmeldinger og kommisjonsrapporter. Jeg har et tydelig budskap: Grip muligheten! JUNI 2013 87

HEIMEVERNET

FØLTE KALLET: Kjell Ingolf Ropstad trivdes godt på sin første heimevernsøvelse der han blant annet var på snøskuterpatrulje. FOTO: MAGNUS B. DANIELSEN

Fra ting til øvelse – Når jeg er med på å kommandere andre ut på øvelser og i førstegangstjeneste, bør jeg også bli med selv.

Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti (KrF), Kjell Ingolf Ropstad var på sin første øvelse i Heimevernet i midten av april. Tidspunktet for øvelsen passet dårlig i kalenderen, likevel syntes Ropstad det var viktig å delta. – Sånn er det for alle soldater, man må gjøre det beste ut av det og håpe det blir meningsfylt og lærerikt. Allerede som 18-åring ble Ropstad valgt inn i kommunestyret og fylkestinget. Det åpnet for mange nye muligheter. – Jeg ble ungdomskandidat og nummer to på listen for å komme på Stortinget i 2005. Da jeg flyttet til Oslo for å studere jus og økonomi, ble jeg veldig aktiv i Kristelige Folkepartis Ungdom (KrFU), og i 2007 ble jeg leder. I 2009 ble det en ledig plass på Stortinget, og partiet satset på meg, forteller Ropstad.

«BÅDE UNDER HV-TRENING OG PÅ STORTINGET ER DET MANGE PRØVELSER» 88 JUNI 2013

Heimevernet. HV er en betydelig økonomisk post på statsbudsjettet, så et ekstra innblikk kommer alltid godt med. I tillegg er han er en ivrig jeger og glad i å være ute i naturen, og han har derfor stor glede av skytetrening og feltøvelser. – Det er nok positivt for både KRF og Heimevernet at jeg er i områdestrukturen. Jeg har fått mange gode innspill til saker folk vil få bedre ordninger på. Jeg ser hva områdesoldatene ønsker, og jeg får mer bakgrunnsinformasjon i beslutningen av saker angående Heimevernet. I tillegg får jeg inntrykk i lokale saker og det er alltid nyttig. Det blir litt som å være lenge på stand, smiler Ropstad.

Positiv. Stortingsrepresentanten legger ikke skjul på at hans første HV-trening føltes som et lengre bedriftsbesøk der han så på hva ressursene ble brukt til. Etter øvelsen var han positiv, og i det han beskriver som intensive dager, har han deltatt på skytetrening, skredsøkekurs og en lengre snøskutertur. – Jeg er sliten, konkluderer Ropstad. Han har alltid vært tilhenger av Heimevernet. – Hvis de fleste kjenner noen som er i Forsvaret gjennom HV, blir det mye mer allment og mindre skremmende. Det er en veldig god måte å sikre beredskap på, sier 27-åringen.

Viktig med samarbeid. – Den største likheten mellom en dag på Stortinget og Heimevernet er at man ikke vet hva som skjer neste dag eller rundt neste sving. Både under HV-trening og på Stortinget er det mange prøvelser. Hvis det er noe man bør mestre begge steder, så er det samarbeid, sier Ropstad. Han er veldig fornøyd med det han har sett av Heimevernet, og selv om han kanskje en dag skulle blitt statsminister, ville han ikke gjort noen store endringer. – Jeg liker HV som det er, og det ville jeg ha videreført. I en slik post blir man ekstremt travel og jeg kunne ikke deltatt på så mange øvelser, så da måtte jeg passet på ikke å gi for mye penger, sier Ropstad lurt.

Stort utbytte. Selv om hans hverdag for det meste består av å lese og lytte, får Ropstad stort utbytte av det han lærer i

MAGNUS B. DANIELSEN vernepliktig journalist i Heimevernet JUNI 2013 89

her & nå

Heimevernet og politi. Øvelse Nidaros ble vel gjennomført i Trøndelag i uke 15 og 16, med søkelys på samarbeid. 1 200 heimevernssoldater var kalt ut til øvelsen og sammen med politiet øvde de blant annet på sikring og håndtering av terrorister som hadde gjemt seg i en bygning i Levanger. HV-soldater sikret området, før politiet tok seg inn i bygningen. – Jeg opplever en sterk vilje både hos politiet og Forsvaret til å utvikle vårt samvirke og vår samhandling, sier sjef i HV-12, oberst Ebbe Deraas.

EBBE DERAAS Oberst Sjef for HV-12

FOTO: KRISTOFFER ARNESEN

HEIMEVERNET FOTO: RUNE HAARSTAD

– Super sanitet Sanitetselementet i Sjøheimevernets innsatsstyrke Waxwing består av kompetente fagfolk.

Om å finne hverandre? «22. juli - historien om ressursene som ikke fant hverandre» er et mye brukt bilde som politikere og samfunnsdebattanter har hentet fra rapporten til 22. julikommisjonen. I Trøndelag tas det nå grep for å sikre at ressursene finner hverandre når det behøves.

- Vi er fem personer, så vi er vel mer et lite lag enn en tropp. I det sivile er alle enten autorisert helsepersonell eller under utdanning, forklarer orlogskaptein Thomas Keil. I tillegg til Keil, som er lege, består troppen av en sykepleier, en psykiatrisk sykepleier, en legestudent samt en som skal bli ambulansearbeider. Med andre ord er det liten tvil om at dette er folk som vet hva de driver med.

Politiets etablering av sitt eget treningssenter på Værnes vil skape en arena som gir gode forutsetninger for å utvikle samarbeid, samvirke og samhandling mellom politi og Heimevernet på taktisk nivå. Felles treningsøkter, kompetansedeling og utnyttelse av spesialistinstruktører vil øke evnen til operativt samvirke ved at begge parter blir trygge på hverandres kapasiteter, muligheter og begrensninger.

Gode erfaringer. Signy Camilla Eidstuen er legestudent i Trondheim. Det hun lærer på øvelse med sanitetstroppen tar hun med seg tilbake i det sivile. – Det jeg lærer på øvelser, får jeg stort utbytte av som legestudent, og omvendt. I tillegg har jeg jobbet i ambulansetjenesten, så jeg får erfaringer i «alle retninger», sier hun.

Øvelse Nidaros, regionsøvelsen i april, tok for seg utfordringene knyttet til samvirke og samhandling mellom HV og politi – og rutinene knyttet til håndhevelsesbistand. Hensikten var å gjøre oss bedre på hurtig reaksjon og samhandling når situasjonen måtte kreve det. Øvelsen viste at det fremdeles er flere forhold som må utvikles bedre for at samvirke skal få en operativ troverdighet.

«DET ER EN STERK VILJE TIL SAMHANDLING BÅDE HOS POLITIET OG HV I TRØNDELAG»

KRISTOFFER ARNESEN, Heimevernet

BINDELEDDET Når en soldat havner på et sivilt sykehus, må Randi Nesset ta seg av både våpen og eventuelle eksplosiver soldaten bærer på.

LEGESTUDENT: Signy Camilla Eidstuen er legestudent og lærer av øvelser i HV. FOTO: KRISTOFFER ARNESEN

90 JUNI 2013

Er det samsvar mellom politiske signaler og virkeligheten?

Randi Nesset er liaisonoffiser i Trøndelag heimevernsdistrikt 12 (HV-12). Hun er bindeleddet mellom sivile sykehus og HV-12. Hvis en soldat legges inn på sykehuset, vil Nesset være tilstede for å ta vare på våpen, militær bekledning og eksplosiver, alt som sykehuspersonellet ikke kan noe om. Oppgaven består også i å ta kontakt med pårørende og rapporterer inn til Forsvaret. – Jeg brukes hovedsakelig på øvelser i HV-12 og om nødvendig i andre distrikter i Norge. Jeg kan også bli kalt inn under store øvelser med for

eksempel Nato, men jeg er fortsatt ganske fersk i min stilling og har ennå ikke blitt kalt inn til en reell situasjon, sier Nesset. Lotte. Nesset er lotte uten gjennomført førstegangstjeneste. Hun har to ukers grunnkurs for lotter på Heimevernets skole – og kompetansesenter og har deltatt på kurs innad i HV for å få graden og for å bli liaisonoffiser.

Til vanlig jobber Nesset på St. Olavs hospital som intensivsykepleier. Fordelen med å ha sykehuspersonell i stillingene som liaisonoffiser, er at de har kjennskap til sykehusorganisasjonen, avdelingene og de har også kjennskap til bakgrunn i sykdomsforløp. Etablerer kontakt – Under HV-øvelse Nidaros reiste legen i sanitetstroppen, distriktslegen på HV-12 og jeg rundt for å opprette kontakt med beredskapslederne på sykehusene. Forholdene på hvert enkelt sykehus ble kartlagt. Hvilke fasiliteter de har og hva vi og de kan tilrettelegge. Sykehusene fikk informert om hvilke behov Forsvaret har. På denne øvelsen har vi

vært i kontakt med St. Olavs hospital og Innherred sykehus, forteller Nesset. Liaisonoffiser er en stilling under Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), og den er delegert til Heimevernet. De skal sette opp liaisonlaget med både materiell og bekledning, men ordren skal komme fra FOH. – Jeg lærer mye i Heimevernet som jeg tar med meg tilbake til mitt sivile liv. Da tenker jeg blant annet på en annen type samarbeid, hvordan jeg mottar ordre på en annen måte, og det er mye jeg «plukker» med meg. Jeg har tatt grunnkurs lederskap. Det er noe jeg har god nytte av i det sivile liv, sier hun. MAGNUS B. DANIELSEN Vernepliktig journalist i Heimevernet

Det er en sterk vilje til samhandling både hos politiet og HV i Trøndelag. Samtidig er det nødvendig å erkjenne at ikke alle sider av samarbeidet er avklart og uproblematisk. Spesielt gjelder det den operative koordineringen og samordningen på distrikts- og fylkesnivå. Utfordringer på kommunikasjonssiden, etablering av felles situasjonsbilde, ulike prosedyrer mellom politi og heimevern, uklar terskel for anmodning om bistand er eksempler på områder som må utvikles videre. Øvelsen viste også at samvirke på bakkenivå heller ikke mangler utfordringer både når det gjelder operativ forståelse, kommunikasjon, samhandling, muligheter og begrensninger. Gjørvkommisjonen mener at en bedre beredskap dreier seg om samhandling, kultur og holdninger i større grad enn ressurser. For det lokale beredskapsapparatet, altså politi og heimevern i denne sammenheng, er det imidlertid en utfordring å få tilført tilstrekkelig med ressurser for å trene og utruste avdelingene. For HV er det ikke mulig å beholde, og enda mindre videreutvikle, den operative evnen uten at det settes av ressurser for å kunne utruste, trene og lede det lokale Heimevernet. Da er ikke målsettingen om å trene 62 prosent av Heimevernets områder i 2016 spesielt ambisiøs. Den vanskeliggjør utvikling av nødvendig operativ evne. Når vi vet at politiet opplever samme type ressursutfordringer, er det grunn til å spørre om det er samsvar mellom politiske signaler og virkeligheten. JUNI 2013 91

Elektroniske skiver. I midten av mai signerte Forsvarets logistikkorganisasjon og Kongsberg Target Systems en kontrakt på levering av materiell som skal modernisere Landsskytterstevnet. Materiellet som nå skal anskaffes, gir blant annet nytt elektronisk skivemateriell, nytt system for resultathåndtering, nytt visningssystem og mye mer. Anskaffelsen betyr at Heimvernet i fremtiden vil bruke færre soldater på stevnet og heller la dem bruke mer tid på øvelser og trening. Leveransen starter allerede neste år.

LOGISTIKK

Forsvarets logistikk må se på og lære av de sivile aktørene. naturlig for oss å se på de avanserte logistikkløsningene næringslivet benytter. Disse løsningene er hver dag utsatt for konkurranse og utvikling. Vår evne til å benytte oss av dette blir avgjørende for fremtiden, sier administrerende direktør Petter Jansen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Mulig samarbeid med sivile aktører var et tema flere berørte da FLO for sjette år på rad arrangerte sitt logistikkseminar LOGMAKT, denne gang på Hamar.

globalisering og teknologisk utvikling, setter nye krav til logistikken. Særlig kravene til innsatsforsvaret påvirker utviklingen av logistikken, mener Petter Jansen. – Med innsatsforsvaret har vi fått et betydelig oppdrag om å investere i moderne materiell til Forsvaret. Slik skal vi styrke innsatsforsvarets evne. Den andre utfordringen er at logistikken skal understøtte med betydelig kortere reaksjonsevne enn tidligere. Da er det naturlig å se på hvordan det sivile samfunnet løser sine utfordringer.

Innsatsforsvaret. En mer kompleks og global flyt av varer og tjenester, drevet frem av økonomisk

Erfaringsutveksling. En rekke fremtredende sivile aktører var invitert inn for å dele sine erfaringer

– Kravene som settes til logistikken, gjør det

92 MAI 2013

med de om lag 200 fremmøtte fra Forsvaret og næringslivet. Tormod Hermansen snakket på seminaret om sine erfaringer med modernisering av offentlig sektor. Hans erfaring er blant annet at endringstiltak må iverksettes samtidig som den løpende drift opprettholdes og aller helst forbedres. – Dette krever at man har to tanker i hodet samtidig, og det pleier de aller fleste og mestre, påpekte Hermansen. Også BRING, CargoNet og Posten fortalte om hvordan de løser logistikkutfordringer daglig. – Det er et tankekors at det koster like mye å fly tur-retur Sandnessjøen som det gjør å frakte en 20

fot container fra Kina til Gøteborg, sier Petter Jansen, som mener det er mye læring i å dele erfaringer mellom sivile og militære aktører. Sivil medvirkning – militær ledelse. Også viseadmiral Jan Eirik Finseth, sjef for Forsvarsstaben, snakket om muligheter og behovet for et sivilt samarbeid da han holdt åpningsforedraget på LOGMAKT. – Samarbeidet med industrien og sivile aktører skal og må økes. Utfordringen ligger i å finne rett balanse mellom militær og sivil logistikk, sa Finseth. Petter Jansen understreker at det i samarbeidet må være tydelig militær ledelse. – Norge har tradisjon for samarbeid

FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS

SIVIL LÆRING

KOMPLEKST: Logistikk kan være vanskelig, men likevel enkelt om det er gode planer.

Nytt konsept for logistikk Forsvarets nye konsept for logistikk ble presentert årets LOGMAKT– seminar. Viseadmiral Jan Erik Finseth ga FLO honør for arbeidet med revidert konsept og la vekt på logistikkens betydning for Forsvaret. – Logistikken beskriver om vi er i stand til å løse oppgavene våre. Uten logistikken på stell har vi ikke en operativ evne. Logistikkonseptet ble sist publisert i 2004, og Petter Jansen mener det er riktig med en oppdatering nå. – Anvendelsen av Forsvaret, Forsvarets samspill med omverdenen og utøvelsen av faget logistikk har vært i en gradvis endring de siste ti årene. Dette gjør det nødvendig å oppdatere konseptet, sier Jansen. Logistikkonseptet er retningsgivende for hvordan logistikk skal ivaretas på en helhetlig og kosteffektiv måte i Forsvaret. Det nye konseptet viderefører de grunnleggende prinsippene, men tilfører Forsvaret nytenkning blant annet knyttet til samarbeid med andre aktører, logistikkberedskap og logistikkledelse.

mellom Forsvaret og det sivile samfunnet og dette samspillet må videreutvikles, men det må være klart at Forsvarets logistikk alltid skal styres av Forsvarets ledere. Styrking av denne enhetlige logistikkledelsen er derfor et område som krever økt oppmerksomhet i Forsvaret, sier Petter Jansen. Han hadde dette budskapet til de fremmøtte i sitt foredrag. – Vi skal etablere et fremtidsrettet grunnlag for moderinsering av logistikken. Som lederskap forutsetter dette at vi mentalt forbereder oss på oppgaven.

her & nå DAG FLADBY Avdelingsdirektør Sjef for økonomisk styring i FLO stab

Jeg har jobbet 100 dager i FLO. Her er noen foreløpige inntrykk og refleksjoner.

Spennende dager Hele min yrkesmessige karriere har tidligere vært i privat næringsliv. Jeg var derfor vært spent på hvor store forskjeller det var mellom privat næringsliv og Forvaret/FLO. Etter å ha jobbet her i snart 100 dager kan jeg konkludere med at det er forskjeller, men samtidig opplever jeg at mye er likt. På vegne av Forsvarssjefen forvalter FLO betydelig verdier og ressurser. Dette stiller naturligvis tilsvarende store krav til at man forvalter verdiene både på riktig, forsvarlig og optimal måte slik at man får mest mulig igjen for hver krone man bruker eller investerer. En del av dette ansvaret tilfaller naturlig min rolle. Jeg må derfor innrømme at jeg tar fatt på oppgaven med en viss ydmykhet, men samtidig med stor iver. Min bakgrunn med over 20 års erfaringen fra privat næringsliv tilsier at det ligger i ryggmargen å tenke på hvordan man skal oppnå best mulig avkastning innenfor gitte rammer og forutsetninger, gitt definert risiko. For å lykkes fordrer dette at man forløpende må gjøre forbedringer for å optimalisere hele verdikjeden, som igjen får konsekvenser for økonomien. Det samme gjelder for investeringsprosessene. Deler av dette tankesettet kan overføres til FLO sin virksomhet. Vi har en betydelig mulighet til å forbedre store deler av vår verdikjede slik at vi blir mer effektive på drift, logistikk, innkjøp og investering. Det er avgjørende at vi lykkes med dette slik at kostnadskurven fremover i tid brytes.

«FOR Å LYKKES FORDRER DETTE AT MAN FORLØPENDE MÅ GJØRE FORBEDRINGER»

FLO har vi betydelige ressurser i form av kompetanse, struktur og finansiering for å gjennomføre de nødvendige forbedringene. Finansieringen både til drift og investering er forutsigbar i årene fremover. I det private næringsliv må man daglig konkurrere for å overleve. Konkurransen løsriver mange krefter som øker innsatsen i bedriftene for å nå de forretningsmessige målene for derved å overleve i markedet. I fravær av et marked må disse kreftene bygges inn i FLOs lederlinje for å oppnå den samme måloppnåelsen. For å lykkes med forbedringer er det avgjørende med en kombinasjon av sivil og militær kompetanse og erfaring. Det er viktig å lære av hverandre – ikke minst lytte de som har lykkes i et marked med hardere konkurransesituasjon. Sivil/militært samarbeid som er høyt på dagsorden, er et godt eksempel på dette. Mulighetene er store, men dette fordrer at det er rom til å utfordre dagens løsninger gjennom å «spille» hverandre gode. Parallelt er det en viktig forutsetning at det er vilje og evne i organisasjonen, og i Forsvaret som helhet, til å gjøre endringer. Mitt inntrykk er at dette absolutt er til stede. Jeg ser frem til å være en del av moderniseringsarbeidet i FLO, som jeg håper og tror vil preges av godt samarbeid, gjensidig læring og målrettet hardt arbeid. Vi har spennende år frem for oss!

JANNE VÆRNØ Informasjonsdirektør i FLO MAI 2013 93

FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS

HOVEDKVARTERET

LEDER FREGATTSTYRKE

SMNG1

her & nå

■ Standing Nato Maritime Group 1 (SMNG1) har sine røtter fra 1960-tallet og er den aller første permanente internasjonale maritime skvadronen som noen gang har blitt opprettet. ■ 7. juni overtar SMNG1 kommandoen for operasjon Ocean Shield, som har til hensikt å beskytte skipstrafikken mot piratvirksomhet utenfor Afrikas Horn. ■ Anti-piratarbeidet har mandat fra FNs sikkerhetsråd som gjennom flere resolusjoner har oppfordret stater og organisasjoner til å delta i bekjempelsen av den somaliske piratvirksomheten. ■ KNM Fridtjof Nansen bidro i Adenbukta fra august 2009 til januar 2010, da under den EU-operasjonen Atalanta. ■ I tillegg til Nato, EU og Combined Maritime Forces bidrar også en rekke enkeltnasjoner som Kina, Russland, Japan, Iran, Malaysia og Sør-Korea med å sikre skipstrafikken mot piratvirksomhet.

MORTEN HAGA LUNDE Generalmajor Nestekommanderende ved FOH

Helt i slutten av mai ble Øvelse Gemini gjennomført med utgangspunkt i Kristiansund.

Viktig samarbeid med politiet Hvert år siden 1980-tallet har Forsvaret og politiet gjennomført anti-terrorøvelser med fokus på samarbeid og kommunikasjon. Øvingsserien Gemini ble utviklet med tanke på en mulig terrortrussel mot oljeproduksjon og har tradisjonelt vært gjennomført i et politidistrikt med sokkelindustri og et eller flere petroleumsrelaterte øvingsobjekter som for eksempel oljeplattformer, –skip og forsyningsfartøy, eller installasjoner på land. Øvelsen er prioritert i Forsvarssjefens årlige øvingsplan og planlegges i samarbeid mellom politi og forsvar. Det er likevel lokal politimester som leder innsatsen. Terror er kriminalitet som politiet har ansvar for å forebygge, bekjempe og etterforske. Forsvarets – og FOHs rolle – er å bistå politiet slik at de får de riktige personer, avdelinger og materiell som bistand fra Forsvaret og er best mulig rustet til å kunne bekjempe en terrorsituasjon. Vi øver sammen for at samfunnet skal stå bedre rustet mot eventuelle terrorangrep. Øvelse Gemini styrker samhandling mellom Forsvarets spesialstyrker og politiet når det gjelder å kunne bekjempe terrorisme mot norske interesser. Samtidig vil øvelsen styrke kommunikasjonen og koordineringen på operasjonelt, strategisk og politisk nivå når vi står overfor eventuelle angrep.

«FRA 1. AUGUST I ÅR VIL OGSÅ MARINEJEGERKOMMANDOEN INNGÅ I SYSTEMET»

TOK OVER: Under en seremoni på Kreta tok Norge og mannskapet på KNM Fritjof Nansen formelt over kommandoen i Natos stående fregattstyrke.

For aller første gang leder Norge Standing Nato Maritime Group 1, en av Natos to stående fregattstyrker. 15. mai seilte KNM Fridtjof Nansen fra Haakonsvern i Bergen på vei mot et nytt, stort oppdrag. 30. mai overtok Norge kommandoen for Natos maritime fregattstyrke Standing Nato Maritime Group 1 (SNMG1). Overtakelsen fant sted på Souda Bay på Kreta i Hellas. Natos stående fregattstyrke inngår i den maritime delen av Nato Response Force som er en multinasjonal styrke som raskt kan reise ut og gjøre en innsats når kriser eller situasjoner oppstår et sted i verden. Fregatten Fridtjof Nansen er kommandofartøyet til fregattstyrken. Kommandofartøyet har som oppgaver å planlegge, lede og koordinere operasjoner. Natos maritime kommando i Northwood i 94 JUNI 2013

Storbritannia har den overordnede kommandoen over styrken. Den norske flaggkommandøren Henning Amundsen er styrkesjef for fregattstyrken. Han vil lede en stab på 22 personer som kommer fra Polen, Spania, Portugal, Danmark, Canada, USA og Nederland. Det er første gang en norsk offiser vil lede en av de stående fregattstyrkene. – Norsk lederskap for Natos stående fregattstyrke og operasjon Ocean Shield er en viktig jobb og en flott faglig utfordring som jeg er overbevist om at Sjøforsvaret vil løse på aller beste måte. Styrkebidraget og staben har forberedt seg grundig over tid og vil utgjøre en forskjell i tiden

som kommer, sier kommandør Ole Morten Sandquist, seksjonssjef for sjøoperasjonsavdelingen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). FOH har en rekke oppgaver i tilknytning til bidraget. – Hovedkvarterets oppgaver har vært å utarbeide operative behov. Vi har gjennomført en operativ evaluering (OPEVAL) for å klargjøre bidraget til operasjonen. FOH har videre ansvaret for å deployere og redeployere styrkebidraget til og fra operasjonsområdet. Vi vil gi operativ understøttelse underveis, forteller Sandquist. Nato har til sammen fire stående maritime

styrker, to fregattstyrker og to minerydderstyrker. Norge har bidratt i Natos stående minerydderstyrke siden 1984 og bidrar i år med minejaktfartøyet KNM Hinnøy. Fram til 2005 deltok Norge jevnlig med fregatter i SNMG, men fram til nå har Norge hatt en pause i forbindelse med innfasingen av de nye fregattene. De multinasjonale maritime styrkene er permanent tilgjengelig for Nato og kan brukes til alt fra å delta på øvelser til å utføre operative oppdrag. Det er disse styrkene som vil komme til unnsetning dersom det oppstår en situasjon som krever internasjonal krisehåndtering i våre nærområder.

Marinejegerkommandoen stiller med spesialstyrker om bord som skal oppdage, forhindre og avbryte piratvirksomhet for å sikre skipsfarten. Et kirurgisk traumeteam vil være om bord i fartøyet for å ta vare på såret eller skadet personell. Teamet er godt trent til å utføre operasjoner under vanskelige forhold. I tillegg er fartøyet oppsatt med juridisk og etterforskningskompetanse i forbindelse med oppdraget. I begynnelsen av desember ender fregatten sitt oppdrag ved Afrikas Horn. Men fartøyet skal stå i beredskap for Nato frem til oppdraget som kommandofartøy er fullført i juni 2014.

170 soldater fra Sjøforsvaret vil være om bord i Fridtjof Nansen under operasjonen ved Afrikas Horn.

INA NYÅS MOE Kommunikasjonsrådgiver ved FOH

Den såkalte «Bistandsinstruksen», som ble fastsatt 22. juli 2012, regulerer prosedyrene for Forsvarets bistand til politiet. Forsvaret kan bidra med hele eller deler av Forsvarets system Kontraterror. Dette er et samlebegrep for kapasiteter hvor Forsvaret kan bistå justissektoren for å kunne løse slike oppdrag – primært i det maritime domenet. Vi snakker her først og fremst om Forsvarets spesialkommando og nødvendige støtteressurser som helikoptre, transportfly, maritime patruljefly og fartøyer. Fra 1. august i år vil også Marinejegerkommandoen inngå i systemet. Forsvaret skal i tillegg til de maritime oppgavene også være forberedt på å bistå politiet med bekjempelse av terrorisme og sabotasje i objekter som tog, buss, fly, bygninger, ilandføringsanlegg og fartøyer både ved kai og under seilas. Under øvelsen legges det også vekt på ansvarsforhold og rollefordeling mellom våre etater. FOH og Politidirektoratet hadde like før øvelsen en gjennomgang på ledelsesnivå hvor aktuelle scenarioer og problemstillinger ble drøftet, og ledelsen i disse etatene har god dialog og løpende og gjensidig informasjonsutveksling. På denne måten blir øvings- og treningsutbyttet for alle bedre ved at man prøver å trekke ut de synergieffekter som passer for hvert enkelt nivå. Øvelse Gemini er bare en av flere typer øvelser hvor Forsvarets og politiets spesialenheter øver sammen. Dette er viktig – og det skal vi fortsette med! JUNI 2013 95

FOTO ARNFINN ROGNMO

CYBERFORSVARET

Slutt på A-4 offiseren. – Mobiliseringsforsvaret var fokusert på å bygge konformitet og uniformitet – også på kompetanseområdet. Vi har dyrket frem forutsigbarhet og verdien av A4-offiseren, sa generalmajor Roar Sundseth da han åpnet Likestillingskonferansen på Lillehammer. – Fremtidens forsvar, som følge av NbF-satsingen,

her & nå

krever at vi tenker nytt. Likestillingsspørsmålet er en del av en større debatt som handler om mangfold og kompetanse. Det at kompetansen som kvinner bringer til Forsvaret, og som Forsvaret har behov for, også handler om kjønn, er fra mitt perspektiv sekundært. Sundseth mener at for å sikre at Forsvaret er en relevant og kapabel organisasjon de neste tiårene fordrer at man utviklinger en kompetansebrønn rettet mot fremtiden. - Fremtiden fordrer bredde, fleksibilitet og endringsevne, oppsummerer general Sundseth.

GEIR FONSTAD Oberst Nestekommanderende FK KKIS

FOTO: MORTEN HANCHE/LUFTFORSVARET

DIREKTEBESKJED: Via TDL-Gateway kunne hæren sende måldata direkte til F-16 pilotene under årets vinterøvelse Rein-1.

Nå begynner de første suksesshistoriene fra vår nettverksbaserte forsvarssatsning å tikke inn.

Ikke bare en Cyber-greie Det er jeg glad for. Prosjektet med nettverksbasert forsvar (NbF) har vært en utrolig lang og omstendelig prosess. Min spådom er likevel at vi kommer til å lande før ruta. Forsvarssjefens NbF-plan foreligger i to deler. Det har vært sagt og skrevet mye om NbF i Forsvarets publikasjoner de siste årene. Men det er først når vi makter å koble den menneskelige, kognitive og intuitive tenkemåten opp mot en velfungerende teknologisk plattform at vi kan oppleve NbF i praksis. Da først kan vi høste gevinstene gjennom økt samhandling og økt operativ evne. Ingen av oss kan eksistere uten et velfungerende og oppegående nettverk rundt oss. Enten det gjelder familie, venner eller i jobbsammenheng. For utenforstående må det virke besynderlig at vi i Forsvaret har gitt oss en tidshorisont på 20 år før vi lander de muliggjørende teknologiene og innfrir målsetningen til forsvarssjefen. I 2030 er jeg selv 70 år og sikkert like nettverksfiksert som i dag. All erfaring så langt når det gjelder spådommer om menneskehetens teknologiske fremskritt, bekrefter at vi systematisk undervurderer den menneskelige faktor og innovasjonskraften som driver utviklingen fremover. Også innenfor vårt eget fagfelt.

LINKES TIL SPAKENE For første gang har Hæren helt på egen hånd sendt måldata fra Brigko til et F-16. Det var under øvelsen Rein1 i mars at Hæren selv leverte sanntids situasjonsbilde fra bakken til F-16-flyene med Teknisk datalink (TDL). Skvadronsmiljøet fra Cyberforsvaret på Jørstadmoen bidro i operasjonen. TDL skal sørge for at samtlige forsvarsgrener, plattformer og styrkebidrag kan operere, utveksle måldata og engasjere mål i et felles taktisk nettverk. – Det var derfor en historisk milepel at Hæren helt selvstendig linket seg opp med sin TDL Gateway og sendte måldata og fritekstmeldinger over Link 16 til F-16 og kystkorvettene, forteller oberstløytnant Per Tollak Tollaksen, sjef for TDLskvadronen. Link 16 er et system for taktisk datautveksling som ble utviklet på 70-tallet. Til tross for alderen 96 JUNI 2013

er teknologien fortsatt høyaktuell. Utviklingen av nettverksteknologi gjør det mulig å bruke linken på helt nye måter – og i nye scenarioer – som man ikke tenkte på da systemet var nytt. Kontroll. Frem til i dag har ikke Hæren hatt verktøy for å ta kontroll over «sitt eget» luftrom. Selv skyting med eget artilleri må godkjennes fordi granatene flyr i det samme luftrommet som fly og helikoptre opererer i. Med TDL Gateway har Hæren nå verktøyet som er nødvendig for å kunne ta kontroll i lufta over egen teig. TDL Gateway gir Hæren samme mulighet som F-16 og fregatter til å utveksle og se informasjon om hvor andre enheter er, hva de gjør og gir således Hæren et helt nytt situasjonsbilde, i sann tid. – Nå kan de utnytte alle kapasitetene som

linken har, utveksle data direkte med F-16, NASAMS, fregatter, kystkorvetter og alle andre Link 16–plattormer, norske som utenlandske, forklarer Tollaksen. Helt siden Brig N fikk systemet til prøvedrift mai i fjor, har mange bidratt og lagt ned et omfattende arbeid. – Hæren og Brig N skal være stolt over det som er oppnådd, sier Tollaksen. Langt fremme. Skvadronsjefen sier at Forsvaret er svært langt fremme i Nato hva angår å utnytte TDL-systemets muligheter. – Norge er blant de Nato-nasjoner som er kommet lengst i avansert bruk av Link 16. Til tross for at systemet i Norge fortsatt er under utvikling, har vi høstet svært gode erfaringer gjen-

FOTO: FORSVARET

nom praktiske øvelser og testing, slår Tollaksen fast. I september skal Luftforsvaret delta på en svenskledet fellesøvelse sammen med de nordiske og en rekke europeiske land i luftrommet over Sverige og Finland. Under øvelsen Arctic Challenge Express vil TDL–skvadronen ivareta både nettverksplanleggingen og selve nettverksledelsen, hvis alt går etter planen. Ettersom flere nordiske land bruker samme verktøy for ledelse av TDL–nettverk har samarbeidet skutt fart for å effektivisere utdanning og trening av nettverksoperatører. Bedre samvirke. Sveriges bidrag til Norge i denne sammenhengen er å hjelpe oss med fornyelse av innholdet i frekvensavtalen som regulerer Forsvarets bruk av

Link 16 opp mot sivile luftfartsmyndigheter. Ettersom Link-16 benytter seg av de samme frekvensene som sivil luftfart gjør, så vil like avtaler i alle nordiske land gjøre det enklere for fly og fartøyer å delta i andre nordiske lands øvelser, samt at utveksling av nettverksoperatører blir enklere fordi regelverket blir mer harmonisert. Resultatet er bedre og mer effektiv trening for fly, fartøyer og avdelinger. En klassisk vinn-vinn situasjon!

ARNFINN ROGNMO Kommunikasjonsrådgiver i Cyberforsvaret

Når jeg likevel tør å lansere en spådom om at Forsvarets NbFplan vil være implementert som en ryggmargsrefleks hos alle mannskaper i samtlige avdelinger – lenge før tida, så er det fordi jeg vet at løsningene finnes allerede i dag. Og ikke minst fordi utålmodigheten hos alle er påtakelig. Det krever likevel at vi må løfte i flokk for å samle Forsvarets operative kapasiteter på ett brett. Trening og synkronisering i implementeringsfasen er kanskje noen av de viktigste tiltakene vi må ty til. Øvelse Rein 1 i Indre Troms var en av de første suksesshistoriene på NbF-området og er beskrevet utførlig i denne utgaven. Til høsten utvider vi scenarioet under den nordiske fellesøvelsen. Der skal vi trene samhandling med luftforsvarsstyrkene.

«JEG VET AT LØSNINGENE FINNES ALLEREDE I DAG»

Det handler kort og godt om å tørre å ta i bruk eksisterende teknologi, ta spakene, ta styring og jobbe smartere. Gjennom omstillingsprosessen i Forsvaret har denne organisasjonen vist – kanskje fremfor noen annen offentlig sektor, at vi har skaffet oss både handlingsrom og rekruttert høykvalifisert personell til å kunne møte fremtidens utfordringer. Samhandling og samspill er viktig for enhver organisasjon. For oss i Forsvaret vil samvirke og interoperabilitet være en livsnødvendighet i fremtida – dersom vi fortsatt skal makte å forsvare vår plass som den mest sentrale samfunns- og sikkerhetsaktøren i Kongeriket. Derfor er ikke NbF bare en Cyber-greie. Det trengs som kjent fler enn én for å bygge et nettverk. JUNI 2013 97

I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1994

AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken

Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen

TELEFON

23 09 20 30 TIPS• DESK

23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT

Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@ fofo.no

Stille konsentrasjon ga:

Ny gjette-lek Vyrda bladstyrar! På farsgarden i Volda har med prøvd oss fram med ein gjetteleik. Eg og gardsguten min, han Ingvald, og nokre til – kom fram til eit bakverk etter mykje skratt og hu-glått. Høyr no berre: Ein av gjestene gjeng ut på gangen, medan resten av selskapet strør sucker over seg og legg seg på golvet slik at dei til saman formar ein krans. Midt I denne kransen legg dei så eit kart over Berlin.

Utgavesjef (permisjon) OLE KÅRE EIDE Forfatteren Hallstein Bronskimlet D.A.Y . Her avbildet i stille konsentrasjon før han overraskende slo til med den nye selskapsleken.

Den som stend på gangen og som ikkje veit kva dei driv på med inne I stova, vert så kalla innatt. Denne gongen skal han/ho koma fram til kva slags bakverk som ligg på golvet i stova.

Men tenke må man kunne ...! Det har vært mye utrivelig krangling og kjeftbuk mellom en del av våre stemmeberettigede eldre medlemmer ved inngangen til det nye år. Vi legger ikke skjul på det! I denne forbindelsen har vi mottattet innlegg fra forfatteren Hallstein Bronskimlet d.a.y.- som ber medlemmene å besinne seg og velge sine ord med omhu. Etter først - ved navns nevnelse - å ha gitt en rekke medlemmer på Østlandet det glatte lag, skriver han: - Vært ein involvert i eit røfusent og ofseleg åbrikte, og ikkje tek omsyn til dygnbrigde med konstruktive gløyrenkjer i eit vindskjyte med fjæsvrengde dialogar jau, da er det tottegaumt å hand-

lngen Nobel-pris til Bronskimlet denne gangen heller. kjimse eit yvhott i eit vendhipp! Jau, so heppen rykjriste meg, Pløsen!!! Men sjølvsagt krev det eit hovude å tenkje med ! Det gjer det!!! Vyrdsamt Hallstein Bronskimlet d.a.y. Forfattar, Volda

Behersk deg, Hallstein Bronskimlet! Forfatteren Hallstein Bronskimlet d.a.y. var direkte uhøflig da Flåklypa Tidendes kulturspalte ringte ham opp i Volda nylig for å høre hva han egentlig mente med

HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 98 JUNI 2013

«gløyrenkjer» I innlegget sitt. Man må da kunne beherske seg selv om Nobelprisen i litteratur også denne gangen gikk forfatterens hus forbi. Red.

NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil:

77 89 69 99 0580 6999 906 25 318

TELEFAKS: E-POST:

77 89 69 98 [email protected]

Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@ fofo.no

Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af @ fofo.n o

Rett svar denne gongen blir då: Berlinerkransar. Med ynskje om eit godt år!

Journalist Hallstein Bronskimlet D.A.Y. Forfattar

GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@ fofo.no

En ny arbeidsdag

Journalist

Sjefredaktør Frimand Pløsen tar opp problemet med den tiltagende isolasjon og kulde som menneskene møter i dagens kontaktløse samfunn.

Kontorleder/annonsesjef

MARTE BOYE HAAKONSEN 23 09 20 38 mbh@ fofo.no GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 g h k @ fofo.n o

Man går til sitt kontor med tanker forankret til dagens lederartikkel. Mennesker haster tause forbi: Kvinner, menn, ungdom og volontører skjebner pa vei til ukjente gjøremål. Hva vil arbeidsdagen bringe vår forvaltning? - Noen blir tapere, andre periodiske tilbakevender... Nåvel. Vi går trappene opp til redaksjonen. En annen går trappene ned. Tause passerer vi hverandre. Mannen i trappeoppgangen snur seg. Våre øyne møtes. Høflig løfter vi begge hatten, nikker kort, og vandrer hver til vårt ... To spørsmål trenger seg på: Hvor går vi hen? Hvor står vi I dagens isolerte samfunn? Det er pressens plikt å stille disse spørsmål!

Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@ fofo.no

Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@ fofo.no

Utgavesjef (fung.) ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 ofo@ fofo.no

Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@ fofo.no

Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes @ fofo.no

Les bladet på

Design: MacCompaniet as

www.fofo.no tappenstrek Avhending i form av sal har gjeve Skifte eigedom dei høgste inntektene sidan 2007, kan vi lese i Forsvarsbygg si fargerike årsmelding. Sal av tidlegare forsvarseigedom har resultert i ei netto inntekt på 2,8 milliardar kroner sidan 2001. Det tilsvarar i snitt ei krone og ti øre for kvar kvadratmeter bygningsmasse som er fjerna frå Forsvaret.

Sjølvsagt er det bra at overflødig bygningsmasse blir seld eller fjerna, for leigekostnadane må ned og miljøproblema ryddast vekk. Vi får berre håpe at militært utstyr ikkje må stå under open himmel fordi riveiveren er for stor. Eg høyrer så altfor mange slike historier når eg reiser rundt – tal i ein rekneskap treng ikkje nødvendigvis spegle fornuft. (tl)

Neste nummer: 5. juli

FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI 2013

NR 6 13 JUNI

RETURUKE 27

Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo

INTERPRESS NORGE

ISSN 0809-845X Kr. 39,-

SPESIALISTENE Spesialpolitiet i Kabul trenes av norske soldater. SIDE 32